NRK Meny
Kronikk

Når barnevernet blir en fiende

Barnevernet mangler forståelse for andre kulturer. Derfor har de ikke tillit hos mange innvandrerforeldre.

Brennpunkt: Barnediplomatiet Elvis Chi Nwosu forteller om en tillitskrise mellom barnevernet og mange innvandrermiljøer. Han drar til Leirfjord etter å ha blitt kontaktet av den nigerianske ambassaden. Der møter han Queen og Roy.
Queen kom til Norge tre måneder før hun fødte en liten gutt i fjor. På sykehuset reagerte jordmødrene på manglende kontakt mellom mor og barn og varslet barnevernet.

Norge har et problem når det gjelder håndheving av lovverket for barnevern. Det kan føre til at barn av innvandrere i framtiden anklager norske myndigheter for å ha ødelagt livene deres. Noe er galt hvis innvandrerforeldre lever i konstant frykt for å bli fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet. Vi må ikke glemme at Norge tidligere fratok «tatere» sine barn, fordi man trodde det var best.

LES OGSÅ: Til barnets beste?

Vi ser at flere land i det siste har begynt å rette fokus mot Norge på grunn av det de mener er manglende rettsvern for deres borgere i barnevernssaker i Norge.

Elvis Chi Nwosu

Barnevernets håndtering av flerkulturelle familiesaker må settes i en global rettskontekst basert på FNs barnekonvensjon. Vi ser at flere land i det siste har begynt å rette fokus mot Norge på grunn av det de mener er manglende rettsvern for deres borgere i barnevernssaker i Norge. De fleste med innvandrerbakgrunn lever i en transnasjonal tilværelse hvor familie og slekt i hjemlandet påvirker livet deres i Norge. Familien har stor betydning og er et viktig påvirkningselement i avgjørelsene de tar. Når de kommer til Norge er det mange som har vanskelig for å lære seg uskrevne regler og norsk måte å tenke på.

LES OGSÅ: Svar fra Barnevernet

Queen Agho-saken

Et eksempel på dette ser vi i Brennpunkts dokumentar «Barnediplomatiet», en sak jeg selv har vært involvert i som såkalt «linkarbeider» – forklart som en kompetent brobygger og formidler. Queen Agho kom høygravid til Norge fra Nigeria for å bo sammen med ektemannen Roy. Etter elleve uker i et nytt land, omringet av mennesker som snakker et fremmed språk, føder hun sin sønn. En jordmor på sykehuset mener at det er manglende kontakt mellom Queen og sønnen, og tilkaller barnevernet. Queen forstår ikke det som skjer rundt henne, hun blir redd, stresset og nervøs. Etter to uker får Queen og sønnen endelig lov å dra hjem. Barnevernet kommer daglig på besøk, men etter en uke fattes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Noe er galt hvis innvandrerforeldre lever i konstant frykt for å bli fratatt omsorgen for egne barn av barnevernet.

Elvis Chi Nwosu

Barnevernet engasjerer en psykologisk sakkyndig for å utrede Queens omsorgsevne. Den sakkyndige konkluderer blant annet med at Queen trenger veiledning om hvordan hun skal håndtere den lille gutten og anbefaler videre et opphold på et familie-barn-senter. Kort tid etter går Barnevernet til omsorgsovertakelse og endrer beredskapshjemmet til et fosterhjem. Fosterhjemmet er kun ti minutter unna Queen og ektemannens bolig. Nå må Queen se gutten vokse opp hos fremmede mennesker, mens hun selv ikke får være sammen med ham.

LES OGSÅ: Adopsjon til barnas beste

Minoritetsfamilienes engstelse

Historier som Queens kan være noe av svaret på hvorfor minoritetsfamilier ikke har tillit til det norske barnevernet. Marie Moufacks’ studier fra 2010, «Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten», viser at det ofte bygges opp en engstelse allerede før minoritetsfamilier møter barnevernet. Denne engstelsen kan begrunnes i uvisshet om hva barnevernet er og hva det faktisk jobber med. Det er viktig med informasjon om barnevernet på et tidlig tidspunkt. Et viktig tiltak i denne sammenhengen er arbeid med oppsøkende informasjon fra organisasjoner og organer som jobber med mangfold, integrering og innvandringsspørsmål.

Barn i minoritetsfamilier går glipp av hjelp når grove feil gjøres i møte med sårbare grupper.

Elvis Chi Nwosu

Vi må bli oppdatert i forhold til internasjonal praksis i møte med sårbare grupper, informasjon om bruk av linkarbeidere, særtiltak som alternativ til fosterhjem, rekruttere minoritetsressurser i barnevernet, samt fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Vi er glade for at regjeringen vil evaluere fylkesnemnda og barnesakkyndigkommisjonen. Dette er institusjoner som må bli mer mangfoldige og representative i sitt arbeid.

LES OGSÅ: På flukt fra Barnevernet

Barnevernets viktige arbeid krever tillit. Tillit bygges på omdømme, faglighet, og ved å følge grunnleggende rettsprinsipper. Barn i minoritetsfamilier går glipp av hjelp når grove feil gjøres i møte med sårbare grupper. Tilpasning av dagens barnevernstjenester vil på sikt få folk med innvandrerbakgrunn til å se barnevernet som en ressurs, og ikke en fiende, slik de framstår for mange innvandrere i dag.