Vi vet at gutter faller utenfor i samfunnet, og at jenter blir vinnerne i utdanningsløpet. Det viser funnene til Stoltenbergutvalget, som nylig konkluderte med at det er vanskelig å svare på hvorfor det er slik.
Men det er noe det ikke snakkes om i debatten som har pågått etter NRK Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen. Gutter møter få menn helt i starten av utdanningsforløpet, nemlig i barnehagen og småskolen.
Andelen menn som arbeider i barnehage har stagnert på knappe ni prosent. Det betyr at 90 prosent av dem som tilrettelegger for utvikling, lek og læring i barnehagen der barna våre går, er kvinner. Norge var lenge et foregangsland for likestilling i omsorgen for de yngste barna, men regjeringens ambisjoner på feltet har stupt.
Tør vi ta sjanse på at en feminisert barndom ikke har noen betydning for hvordan gutter og jenter formes og preges, og bidrar til uønskede skjevheter?
Kan gi bedre karakterer
Som forsker har jeg lang erfaring fra samarbeid med barnehager og praksisfeltet. Det har overbevist meg om at de ansattes kjønn i barnehagen har betydning for både gutter og jenters utvikling.
Selv om det finnes lite forskning på området, bør vi fortsatt stille noen kritiske spørsmål om hvorfor det er få menn i barnehagen og hvilken betydning det har. Barnehagen er tross alt stedet der barna våre tilbringer mye tid i en avgjørende fase som blir formende for resten av livet.
Menns tilstedeværelse i barnehagen kan for eksempel ha betydning for hvordan guttene forberedes på skoleløpet som ligger foran dem.
En studie gjennomført ved SSB og forsker Nina Drange viser at barn i barnehager med høy andel mannlig ansatte gjør det bedre på språk- og regnetester i småskolen. Her tas det riktig nok flere forskningsmessige forbehold, men funnene er viktige innspill i debatten om gutters skoleprestasjoner.
Tolker gutters uro ulikt
Ifølge Stoltenbergutvalget, er nær 70 prosent av dem som mottar spesialpedagogisk hjelp i Trondheim kommune, gutter. Det er kvinner som i stor grad melder om at guttene har spesialpedagogiske behov, siden de er i flertall blant de ansatte.
Kan det tenkes at flere mannlige barnehageansatte kan bidra til at guttas spesialpedagogiske behov nyanseres, ved at menn kan gjenkjenne og forstå gutters adferd på en annen måte enn kvinner?
Kan det hende at enkeltes gutters uro og behov for fysisk aktivitet oppfattes og tolkes ulikt av kvinnelig og mannlige ansatte?
Dette er det ikke forsket mye på, men det er likevel betimelige spørsmål å stille.
Forstår lekeslåssingens verdi
Min erfaring er at menn i større grad enn kvinner anerkjenner boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. Lekeslåssing er viktig for gutters utvikling, både relasjonelt og motorisk. Flere menn i barnehagen kan bidra til at denne leken tillates og anerkjennes av alle ansatte.
Jeg brenner for at alle barn fritt skal få forme sin identitet og ha mange ulike og gode rollemodeller i barnehagen. Da trengs det mangfold blant de ansatte. Flere menn i barnehagen og i skolens yngste årstrinn vil bidra til at gutter får et bredere spekter av rollemodeller. Det sikrer også trolig at det blir større variasjon og bredde i aktivitetene i barnas hverdag.
En mer mangfoldig personalgruppe vil også ha betydning for hvordan gutter og jenter møtes, ses og høres. Det kan bidra til å utjevne uønskede kjønnsforskjeller i samfunnet og bidra til demokratiet.
Prinsesser eller pirater
Både Likestillingsloven og rammeplanen for barnehagen krever at barnehagene skal ivareta mangfold, likeverd og likestilling i barnehagens arbeid.
Likestillingssenteret på Hamar, Kanvas og DMMH har hatt landsomfattende kurs for barnehageansatte om bevisst og målrettet likestillingsarbeid i barnehagen.
Der kom det frem at mange av de ansatte har ubevisste kjønnsstereotypiske forventninger til barn. Som i samfunnet ellers forventes det gjerne at gutta foretrekker pirater og jenter prinsesser. Det kan bety at barna i barnehagen forskjellsbehandles ut ifra hvilket kjønn de har, og ikke uifra hva de selv foretrekker eller hvem de er som person. Det kan være problematisk.
Når det arbeider både kvinner og menn i barnehagen, vil det være lettere å reflektere over, og bli oppmerksom på, om gutter og jenter får like muligheter, slik Likestillingsloven krever.
Faller fra i utdanningen
Det er ikke bare få mannlige ansatte i barnehagen, men mange av den er også ufaglærte. Vi trenger flere kvalifiserte ansatte, og flere mannlige pedagogiske ansatte. Det er mellom 15 og 20 prosent menn som søker seg til barnehagelærerutdanningen, men frafallet er høyere enn blant kvinner, ifølge SSB.
Vi bør derfor satse mer på å rekruttere menn, og samtidig sette inn tiltak for å beholde dem.
For lite handling, Grande!
I Norge ble mangfold blant de ansatte lenge ansett som viktig for gutter og jenters forming av identitet, lek og læring. På både nasjonale og internasjonale arenaer har jeg stolt formidlet regjeringens målsettinger om at det skal være 20 prosent menn i barnehagen.
Etter at handlingsplanen «Likestilling 2014» gikk ut, har antall menn i barnehagen stagnert. Likestillingsarbeidet er nedprioritert. I dag har vi ingen ny handlingsplan eller nye tiltak for å få flere menn inn i barnehagen. De øremerkede midlene er borte.
Jeg stiller derfor følgende spørsmål til likestillingsminister Trine Skei Grande:
Hvor blir det av satsingen på et mangfoldig personale og tiltakene for å sikre bedre kjønnsbalanse i norske barnehager? Hvor er tiltakene for å rekruttere til, og beholde, menn i barnehagelærerutdanningen?
Jeg utfordrer likestillingsministeren til å tydeliggjøre mål og sørge for en konkret handlingsplan for likestilling og rekruttering, samt et mer målrettet arbeid for en likeverdig barnehage. En barnehage der lovverk og forskrifter ikke bare er sovende formuleringer, men er oppfylt i barnas hverdag.
Både barn, foreldre og ansatte trenger en kvalifiserte personalgruppe som gjenspeiler samfunnet. Menns omsorg bør likestilles med kvinners, også i jobbsammenheng. Det skylder vi barna våre.
