NRK Meny
Replikk

Naken kultursatsing

Om nakenkunstprosjektet i seg selv framstår som uinteressant eller harry, kan det være delte meninger om. Problemet er at pengene ble utdelt uten politisk behandling.

SWITZERLAND-ENVIRONMENT-CLIMATE-PHOTOGRAPHY

Rødt etterlyser en helhetlig strategi som både politikere, kulturfolk og landsdelens befolkning kan ta del i, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Spencer Tunicks kunstprosjekt i Sveits.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Noen ganger er en tilsynelatende liten sak et symptom på noe større. Slik er det med stormen omkring Bodø kommune og Nordland fylkeskommunes bevilgning til Spencer Tunicks nakenkunstprosjekt Bodø Bodyscape, som på folkemunne blir kalt «nakne nordlendinger».

Om prosjektet i seg selv framstår som uinteressant eller harry kan det være delte meninger om. Det er kanskje først og fremst egna til markedsføring. Hvem lar seg egentlig bevege, provosere eller begeistre av at en gjeng nordlendinger kaster klærne? I Saudi-Arabia eller i Midtvesten kanskje – men i Nordland i 2018?

Det viktige med saken er likevel prosessene bak vedtaket, eller mangelen på demokratiske siktlinjer. At det er småpenger i den store budsjettsammenheng – noen hundre tusen – må ikke forlede noen til å tro at det ikke betyr noe. For det er faktisk enda mindre småpenger, tusenlapper og i heldige tilfeller noen titusener, som kunstnere, musikere og kulturarbeidere lever av, som de er helt avhengige av og som de bruker mye av sin tid på å søke om.

Det bør derfor neppe forundre at mange reagerer på at en betydelig del av den kunstneriske potten som er bevilget opp mot søknaden for Bodø som europeisk kulturhovedstad 2024 med ett slag fordeles uten politisk behandling.

Fylkeskulturråd Aase Refsnes (SV) hevder i en Ytringskronikk på tirsdag at tildelingen er forankret i ”alt av reglement”. Hvilket? Det hadde kanskje vært en fordel om fylkesråden kunne vise til et mandat, en helhetlig strategiplan eller tiltaksplan. Hvem har det kunstneriske ansvaret? Hvordan vil styringsgruppa sørge for at det særegne med regionen kommer til uttrykk?

Skulle en først gå til en utenlandsk kunstner kunne det kanskje vært en ide å utvikle et prosjekt som også involverte kunstnere basert i landsdelen ut fra et mål om å la det lokale møte det globale i et konkret samvirke? Når en så valgte en løsning som ensidig satser et importert prosjekt, burde det i det minste være etter en åpen debatt og med en gjennomtenkt begrunnelse, som en kunne ta stilling til. Noe slikt foreligger ikke.

Rødt mener ikke at pengene skulle gått til «amatørmusikere i metallsjangeren som drømmer om å bli rockestjerner» som Refsnes formulerer det. Men vi trekker en sammenligning mellom ulike tildelinger.

Ungdomskulturen og de subkulturelle miljøene i Bodø har blitt nedprioritert i årtier. Flyttinga av Sinus, Europas nest eldste rockeklubbscene til Stormen konserthus har ført til skyhøye leiepriser, og presser derfor ut ikke-kommersielle produksjoner. Det tradisjonsrike kulturhuset Gimle er foreslått nedlagt. Samtidig velger man å bevilge over en halv million til en amerikansk kunstner og et engangsprosjekt. Bevilgninger er også et uttrykk for hva vi verdsetter.

Rødt skiller ikke mellom smal eller bred kultur, men etterlyser en helhetlig strategi, som både politikere, kulturfolk og landsdelens befolkning kan ta del i. Vi etterlyser god forankring, deltakelse og vilje til å bygge på det kulturlivet som faktisk finnes i Bodø og i Nordland. Bare slik kan vi lykkes i å styrke Bodø. Slik at vår ambisjon om å bli Europeisk kulturhovedstad blir noe mer enn en tom reklamekampanje uten innhold.

Følg NRK debatt Facebook