Nå rettes verdens øyne mot Kina

Kommer Kina til å ta rollen som den fremste forkjemperen for globalisering, internasjonale reguleringer og avtaler?

CHINA-PARLIAMENT/ Xi Jinping, Li Keqiang, Liu Yunshan and Yu Zhengsheng clap during the closing ceremony of NPC in Beijing

Fra avslutningen av Den nasjonale folkekongressen i Beijing i 2016. Bakteppe for årets møter preges av usikkerhet og uforutsigbarhet. Det er mange grunner til å rette sine øyne mot Kina de neste ukene for dem som vil forstå mer av hva som skjer i et av verdens viktigste land, skriver artikkelforfatteren.

Foto: DAMIR SAGOLJ / Reuters
Kristin Dalen
Forsker ved FAFO
Kronikkvignett Ytring

Mens himmelen over Beijing virker klarere enn på lenge, samles den politiske eliten i Kina til sine årlige stormøter.

Opp mot 5000 delegater i Den Nasjonale Folkekongressen og Det Kinesiske folks politiske rådgivende konferanse oppsummerer i løpet av de neste dagene utviklingen i året som har gått og diskuterer nye politiske satsingsområder. Kjenner vi prioriteringene i kinesisk innenriks- og utenrikspolitikk, står vi litt bedre rustet til å forstå verden i tiden som kommer.

Bakteppet for årets møter preges av usikkerhet og uforutsigbarhet. USAs nye president har gått hardt ut mot Kina og truet med økt proteksjonisme og mulig handelskrig. Mange land i Europa preges av populistiske strømninger i tillegg til at Storbritannias utmeldelse fra EU (Brexit) er i ferd med å materialisere seg.

Et innblikk i endringer

Kina er inne i en kritisk omlegging av egen økonomi. Reformen må lykkes og veksten må opprettholdes for å nå målet om å bli et «mellominntektsland» innen den 13. femårsplanen utløper i 2020. I tillegg står man ovenfor utskiftninger i sentrale maktposisjoner frem mot den 19. Partikongressen i høst.

Kina er inne i en kritisk omlegging av egen økonomi.

De politiske stormøtene har begrenset betydning. Store beslutninger blir i virkeligheten tatt av president Xi Jinping og hans nærmeste rådgivere i Politbyråets stående komite. Likevel er møtene en god anledning for hele den politiske eliten til å møtes, diskutere politikk og stemme over nye lovforslag.

Tross små sjanser for opphetede debatter, gir rapporteringene fra møtene et innblikk i kommende politiske prioriteringer. Så hva skal vi følge ekstra godt med på i år?

Den ansvarlige stormakt

Mye tyder på at Beijing ønsker å fremstå som den ansvarlige part i verdenssamfunnet ved å opprettholde klimaavtalene og arbeide videre for internasjonalt samarbeid. I tillegg skjer det mye rett utenfor Kinas dør. Hongkong skal utnevne ny øverste leder om bare få uker.

Det er 20 år siden Hongkong ble «gjenforent» med Kina, og det er ventet protester for større uavhengighet og reelle demokratiske valg i forbindelse med valget. Forholdet til Taiwan er vanskeligere enn på lenge etter at den relativt nyvalgte president Tsai Ing Wen støtter tanken om uavhengighet fra Kina. I tillegg er forholdet til den uregjerlige naboen og allierte i nord, Nord-Korea, om mulig ennå vanskeligere enn tidligere.

Det er ingen tvil om at den sittende presidenten i Kina er i ferd med å konsolidere makt og styrke sin egen posisjon.

Sentralt i utenrikspolitikken står også militær opprustning. 2017 markerer 90-års jubileet for opprettelsen av folkets frigjøringshær. Nye forsvarsbudsjetter skal vedtas på stormøtene. Da vil vi få vite mer om fortsatt restruktureringen og moderniseringen av det kinesiske militæret vektlegges i møte med en mer urolig omverden.

Den 13. femårsplanen ble lansert i fjor. Det vil være stor oppmerksomhet rundt gjennomføringen av planen frem mot 2020.

En fortsatt økonomisk vekst skal sikres ved hjelp av en omfattende omstrukturering i industrien og landbruket, samt innovasjon og høyere produktivitet. Delegatene på stormøtene får presentert nye veksttall for økonomien. Forutsetningen er en årlig økonomisk vekst på 6,5 prosent. Vil Kina klare å nå dette målet?

Fattigdom og forurensning

Innen 2020, når den 13 femårsplanen utløper, har dessuten kinesiske myndigheter planer om å sikre grunnleggende velferdstjenester for alle samt å utrydde all ekstrem fattigdom. Dette er ambisiøse mål for et land som for ikke lenge siden var blant verden utviklingsland. Hvilke tiltak vil bli de viktigste for å nå målene?

Mye tyder på at Beijing ønsker å fremstå som den ansvarlige part i verdenssamfunnet.

Forurensningen forringer livskvaliteten til millioner av kinesere hver dag. Veien til renere luft, vann og jord er fortsatt lang, selv om den totale luftforurensningen sakte kan være på vei nedover. Et viktig spørsmål er hvor høyt myndighetene vil prioritere dette i tiden fremover.

I klasse med Mao og Deng

Det er knyttet stor spenning til de forestående utskiftningene i sentrale maktposisjoner på partikongressen høsten 2017. Fem av sju medlemmer i den aller innerste makteliten skal ifølge uskrevne regler gå av med pensjon til høsten. President Xi Jinping er halvveis i sin presidentperiode (på 10 år), og ble i fjor høst gitt tittelen «core leader», noe som tidligere har vært forbeholdt Mao og Deng Xiaoping.

Det er ingen tvil om at den sittende presidenten i Kina er i ferd med å konsolidere makt og styrke sin egen posisjon opp mot den viktige partikongressen. Hvem som løftes frem under stormøtene i Beijing kan muligens gi en pekepinn om hvem som er tiltenkt rollen som Kinas neste president, fra 2023.

Det er med andre ord mange grunner til å rette sine øyne mot Kina de neste ukene for dem som vil forstå mer av hva som skjer i en av verdens aller viktigste land. Etter møtene vet vi mest sannsynlig litt mer om i hvilken retning kinesisk innenrikspolitikk går og hvordan utsiktene for den uforutsigbare, men enn så viktige kinesiske økonomien er.

Kanskje vet vi mer om hvilken rolle Kina ser for seg å spille på den internasjonale arenaen. Og kanskje får vi et bitte lite hint om hvem som skal besette de viktigste posisjonene i kinesisk politikk de neste fem årene.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter