Hopp til innhold
Analyse

Nå må vi forberede oss på slankere lommebøker

For noen har 2020 vært rene krisefesten. Men fremover blir det magrere.

Kredittkort og penger

Lommeboken går noen slankere år i møte, ifølge SSB.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Da Norge stengte dørene i mars, var det ikke bare sykdommen som skapte frykt.

For mange var bekymringen knyttet til egen økonomi minst like stor.

Og for mange har det vært beinhardt. Bedrifter stengt ned av smittevernhensyn, eksportindustrien og ikke minst reiselivet måtte permittere hundretusenvis av ansatte. På det meste var over 400.000 registrert som arbeidssøkende hos Nav.

Mer penger mellom hendene

For resten av oss har det gått overraskende bra. Så bra at vi som har trygge og stabile jobber plutselig opplevde å få MER penger i hendene enn før.

Det var spesielt tre viktige ting som gjorde privatøkonomien romsligere, ifølge tall fra blant andre Nordeas økonomiske utsikter – som kom i begynnelsen av september:

  • Normalt bruker vi 11 milliarder kroner i utlandet hver måned, etter korona er tallet langt lavere.
  • Norges Bank har levert store rentekutt, verdt 25 milliarder kroner i mindre renteinnbetalinger siden de startet å kutte rentene for seks måneder siden
  • Vi bruker mindre penger ute, på alt fra restauranter til teater og konserter

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

127 288 total
3 319 nye
Graf fra 3. mars
Oppdatert 2. februar

Comeback i varehandelen

At mange fikk mer penger mellom hendene, ble merket spesielt godt i detaljhandelen, en bransje som var i dyp krise før koronaen slo til. Dagligvarebutikkene hadde rekordhøy omsetning, mens klesbutikkene også fikk et kjempecomeback.

Også boligprisene har hatt sterkt vekst, der kjøpekraften i boligmarkedet har økt kraftig som følge av rentekuttene. En vanlig familie kan nå by 15 prosent mer for en bolig uten at det går utover husholdningsinntekten, ifølge Nordea.

Likevel; de nærmest «glade» korona-tidene vil ikke vare evig. Nordmenns lommebøker kommer til å bli slankere de neste årene.

Stikkordene er renter og lønn:

1. Høyere renter

Når du kan låne penger i banken til 1,5 prosent rente og boligprisene presses oppover, er vi igjen i en situasjon der gjeldsveksten øker. Det fører til at Norges Bank igjen ser med bekymring på boligmarkedet, og faren for at «ubalanser bygges opp» som de sa i august.

Man skal ikke lese veldig dypt mellom linjene for å skjønne at Norges Bank sier at rentekranen sannsynligvis blir skrudd igjen tidligere enn de mente bare før sommeren.

Ifølge en fersk rapport fra SSB fredag, tror de nå at styringsrenten begynne å settes opp allerede fra midten av neste år, og opp til 0,75 prosent i 2023. Det er likevel historisk lavt, og sikrer deg en rente i banken på rett over to prosent.

2. Lavere reallønn

Ifølge SSB vil gjennomsnittlig årslønnsvekst bli rundt 2 prosent i år og neste år.

Ettersom prisveksten vil ligge høyere enn det vil reallønnen falle, og man får mindre kjøpekraft. I de to årene etter tror SSB at reallønnsveksten vil være rett over en prosent.

Samtidig vil den høye arbeidsledighetsraten og det lave aktivitetsnivået internasjonalt sannsynligvis kutte lokale lønnstillegg i år.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 939
1.35%
Transport og lagring1 854
1.28%
Industri1 484
0.65%
Forretningsmessig tjenesteyting1 058
0.6%
Bygge- og anleggsvirksomhet909
0.35%
Oppdatert 1. oktober

3. Kjøpefesten dabber av

Vi ser allerede i tallene for juli at veksten i detaljhandelen er i ferd med å bli mer beskjeden.

Og som SSB peker på; forbruket under koronakrisen har vært holdt til dels oppe av midlertidig gunstigere permitteringsordninger.

Her vil vi få motsatt effekt når permitteringsordningene under koronakrisen etter hvert faller bort.

4. Boligprisveksten dempes

Nullrenten har fyrt opp boligmarkedet, med en vekst på 3,3 prosent fra mars til august på tross av at historisk økonomisk tilbakeslag.

Nå kommer boliglånsforskriften igjen til å strammes inn, der fleksibilitetskvoten på 20 prosent for å avvike fra kravene til folks betjeningsevne og belåningsgrad igjen kuttes til 10 prosent.

De neste par årene tror SSB på en moderat oppgang i boligprisene. En annen begrensende faktor som Nordea peker på, er at flere låntagere nå stanger i taket og ikke får mer lån selv om man har råd til det, fordi bankene sier stopp ved fem ganger inntekt.

5. Fortsatt svakt arbeidsmarked

Ifølge SSB vil antall permitterte falle fremover, fordi aktiviteten i flere virksomheter tar seg opp.

Men også fordi virksomheter nedbemanner eller legger helt ned. Det vil føre til oppsigelser i stedet for permitteringer.

Et svakt arbeidsmarked gjør det også vanskeligere for nye jobbsøkere.