Onsdag starter lærerne forhandlingene med KS i årets lønnsoppgjør.
Forhandlingsstarten kommer som vanlig noen dager etter at meklingen mellom partene i frontfaget var over fredag kveld.
Der ble partene enige om en ramme for lønnsveksten på 3,7 prosent, og man unngikk at flere enn 28.000 ansatte i industrien gikk ut i streik.
Enigheten innebærer en solid bedring i kjøpekraften for både industriarbeiderne og resten av oss når de andre lønnsoppgjørene kommer på rekke og rad gjennom våren.
Først privat, så offentlig
Når lønnsoppgjøret i frontfaget i privat sektor nå har landet sin ramme, så danner det grunnlaget for lønnsutviklingen i privat og offentlig sektor. Oppgjøret setter et slags tak på hvor høy lønnvekst arbeidstakere i Norge får i løpet av et år.
Det er alltid sånn at frontfaget forhandler først, altså den delen av industrien som konkurrerer med industri i utlandet.
De aller fleste av partene i arbeidslivet støtter opp om modellen, og peker på at den viktig for å holde ledigheten lav, verdiskapningen høy - og at den også gir få arbeidskonflikter.
Men flere grupper i offentlig sektor, spesielt lærerne, har følt seg snytt etter lønnsoppgjørene to år på rad. For mens de har endt opp med en lønnsvekst innenfor det man ble enige om da frontfaget ble forhandlet, har lønnsveksten i privat sektor vist seg å bli høyere.
Privat sektor har stukket fra.
Det er energikrise i Europa. Konsekvensene for folk kan oppsummeres med en fet overskrift: Alt blir dyrere. Urix forklarer hvorfor vi har havnet der vi er nå, med skyhøye bensin og strømpriser.
Ønsker større ramme
Derfor har blant annet lærerne, flere ganger sagt at offentlig sektor skal ha en større ramme enn frontfaget i årets oppgjør. Det setter frontfagmodellen under press.
Men hvordan er det realistisk at de skal komme til enighet, når det er utgangspunktet?
I fjor kom lærerne med en lignende beskjed. Det endte med streik og tvungen lønnsnemd, der de måtte forholde seg til rammen i frontfaget likevel.
Hvordan dette skal bli annerledes i år, er ikke lett å se for seg. Situasjonen kan se ganske fastlåst ut før de allerede er i gang.
Uaktuelt med rammebrudd
Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS sa forrige uke at det er helt uaktuelt å gå utover rammen i frontfaget. Det finnes heller ikke mange eksempler på at det har skjedd tidligere.
En mulig vei ut av dette er å få med seg noen lovnader inn i årets oppgjør, der man allerede nå inngår avtaler for neste år. Å se flere år under ett, er en løsning som begge parter kan være med på.
Partene kan også bli enige om å se hva prisveksten reelt endte på, og avtale en kompensasjon dersom prisveksten blir høyere enn anslått. På den måten sikrer man kjøpekraften uansett.
Kan bli krevende med streik
Lærerne har mye goodwill etter to år med pandemi. Å ha folket med seg gjør det enklere å fremme harde krav, og ikke minst å streike.
Likevel kan en streik bli krevende å stå i for lærerne denne våren. Situasjonen med krigen i Ukraina, og muligheten for mange tusen ukrainske flyktninger i Norge, kan ha moderert den lysten.
For hvordan vil det se ut om lærerne streiker samtidig som man forsøker å få ukrainske flyktningbarn inn i norske skoler og barnehager?
I dagens verdensbilde kan det bli vanskeligere å få sympati for en streik. Selv om kampviljen er stor, kan den nye situasjonen tilsi at andre hensyn må tas.
Forhandlingene starter onsdag, og det vil ikke overraske noen om det etter hvert blir brudd, så frivillig megling og så tvungen megling.
Fasiten på streik eller ikke får vi den 24. mai på morgenen, når den eventuelle tvungne meglingen skal være i mål.
