Nå er hun snart ferdig

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache fortsetter å stramme til renteskruen.

Rentehevingen på 0,25 prosentpoeng er nærmest en pust i bakken, etter å ha kjørt to doble rentehevinger på rad på de to forrige rentemøtene.

Renten er nå på 2,5 prosent, som betyr at de som har boliglån snart får en boliglånsrente oppunder 4 prosent.

Trøsten er at det snart er over. Norges Bank er sannsynligvis bare to rentehevinger til unna toppen.

Stanser på 3 prosent

Slik det ligger an nå, kommer styringsrenten til å stanse på rundt 3 prosent i løpet av vinteren. Da vil boliglånsrenten ende på 4,5 prosent, ifølge Norges Banks pengepolitiske rapport fra seks uker siden.

Det har gått i et rasende tempo fra null til nå. Den første rentehevingen siden nullrenteregimet i pandemien, kom i september i fjor. Dagens renteheving er den syvende i rekken siden den gang.

For de aller fleste har kombinasjonen raske rentehevinger, prisøkninger på mat på over 10 prosent årlig og rekordhøye strømpriser krevd en privatøkonomisk tilpasning som går inn i historiebøkene.

Bare på renteoppgangen fra 0 til 2,5 prosent har nordmenn, som har godt over 4.000 milliarder kroner i gjeld, fått inndratt tilsammen rundt 100 milliarder kroner fra sine budsjetter i økte rentebetalinger, dersom man ikke hensyntar skatt.

Snart over

Men nå er de hyppige innstrammingene altså snart over.

Norges Bank merker nå at det er tegn til nedkjøling i økonomien. Likevel er det fortsatt høy aktivitet, galopperende priser og en ekstremt lav arbeidsledighet.

Bare det kunne vært nok til å satt opp renten dobbelt så mye på dette møtet.

Likevel velger Norges Bank å avvente, og vil heller gå mer gradvis frem i rentehevingene. Rentevåpenet er sjeldent sterkt i Norge, der omtrent alle har flytende rente på boliglånet sitt. Det betyr at renteendringene slår svært raskt inn i folks lommebøker.

I USA, der langt flere har fastrentelån, er ikke rentevåpenet like effektivt.

Sånn sett kan vi kanskje være glade for at nordmenn har en forkjærlighet for å ta opp boliglån som de ikke aner hvor mye vil koste gjennom låneperioden.

Ikke like dramatisk

Sammenligner man med nivået på styringsrenten før pandemien, ser ikke renteoppgangen det siste året like dramatisk ut.

Da vi stengte ned samfunnet i mars 2020 var styringsrenten på 1,5 prosent, altså bare ett prosentpoeng lavere enn den er i dag. I et historisk perspektiv, er heller ikke renten spesielt høy.

Det er mulighens en mager trøst for alle som nå får det strammere.

Stor kontrast

Kontrasten er stor til at da renten ble satt til null koronavåren 2020. Alle som fortsatt var i jobb, fikk et enormt kjøpekraftsløft.

Rentebetalingene ble barbert med mange tusenlapper hver måned- samtidig som at vi hadde færre ting å bruke de ekstra pengene på. Ingen reiser, ingen restauranter og ingen kulturopplevelser.

Isteden ble det telt, kanoer og nye ski.

Det er ikke umulig at noen av alle disse tingene nå kommer på Finn. De som heller brukte de ekstra pengene på å kjøpe ting, fremfor å legge av litt til rentehevingene som hele tiden har blitt varslet, angrer kanskje litt nå.

Det er jo, som kjent, mye lettere å brått få god råd - enn dårlig.