Nå blir boliglånet ganske raskt dyrere

Sentralbanksjef Øystein Olsen gjorde ingenting med renten på dagens rentemøte, og lot den ligge på 0,5 prosent – akkurat som forventet.

Men det er likevel verdt å legge merke til sentralbanksjefens formuleringer etter dagens beslutning.

Han peker nemlig på at den underliggende prisveksten nå er høyere enn den var bare for en måned siden.

Ettersom sentralbanken i stor grad bestemmer renten ut fra et mål for prisveksten, kan man tolke det som et tegn på at han kommer til å sette opp renten enda raskere enn han la til grunn for en drøy måned siden.

Tidligere denne måneden kom tall som viser at prisveksten her til lands skyter fart.

For andre måned på rad viser tallene at prisene stiger raskere enn ekspertene hadde sett for seg, med en årlig prisvekst på over fem prosent.

Det er den kraftige økningen i strømprisene som forklarer mesteparten av prisøkningen, men også prisveksten justert for strøm og drivstoff er høy – og endte på 1,8 prosent i desember.

«Derfor blir alt dyrere»

Det er flere grunner til at ting blir dyrere. Jeg har skrevet om temaet tidligere i høst i ytringen «Derfor blir alt dyrere».

Kortversjonen er en heftig miks av uheldige omstendigheter.

Koronapandemien har ført til en alvorlig krise i de globale forsyningskjedene, det er høye energipriser og det er mangel på mange råvarer.

Det betyr at både det vi importerer av varer, og varer vi produserer her hjemme, blir dyrere.

Men den høye prisveksten betyr ikke bare at ting blir dyrere å kjøpe. Den betyr også at Norges Bank må ta grep og stramme til renteskruen ytterligere. Norges Bank har allerede hevet styringsrenten to ganger denne høsten, til 0,5 prosent.

Det betyr at det sannsynligvis kommer fire nye rentehopp i løpet av året vi nå er inne i, med ny renteheving på neste rentemøte i mars.

Når vi har kommet til jul vil styringsrenten være på 1,5 prosent, slik det ser ut nå. Det igjen betyr en utlånsrente på tre prosent.

Vi er blitt bortskjemt

Det er langt fra et skremmende nivå dersom man ser på hvor utlånsrentene vanligvis har ligget, men ettersom vi nå har to år bak oss med nullrente, har vi blitt bortskjemt med at penger er omtrent gratis.

Har man et lån på tre millioner kroner, som er omtrent det man kan få i lån med en gjennomsnittlig inntekt i Norge, vil hver eneste renteøkning bety rundt 600 kroner mer i rentebetaling på lånet hver eneste måned – i underkant av 500 kroner etter skattefordel.

Selv om rentene er historisk lave, er det mange som vil merke drøyt 2400 kroner mer ut hver måned om ett år.

På den positive siden betyr den høye prisveksten at du sannsynligvis kan glede deg over høyere lønnsvekst i 2022 enn i 2021.

Får når alt blir dyrere, får vi redusert det vi kaller kjøpekraften vår. Vi får mindre for pengene.

Når prisene stiger, blir kjøpekraften dårligere.

For å ikke miste kjøpekraft, må lønnsveksten være like høy som prisveksten. Skal man få bedre kjøpekraft – må man ha enda mer.

Og det er her det nå begynner å bli ekstra interessant for deg og meg.

Harde krav til lønnsoppgjør

Om ikke lenge skal partene i arbeidslivet starte det store arbeidet om å bli enige om lønnsoppgjøret for neste år.

I vår gikk LO med på reallønnsnedgang, altså et lønnsoppgjør som landet lavere enn forventet prisvekst for 2021.

I tillegg er det ikke usannsynlig at prisveksten for 2021 kommer til å ende høyere enn de 2,8 prosent som man så for seg da man ble enige i mai. Da ser årets lønnsoppgjør enda dårligere ut.

Dette, i kombinasjon med den høye prisveksten, kommer til å skape en klar forventning om forbedring i kjøpekraften hos LOs medlemmer. Det betyr at lønnsveksten må være høyere enn prisveksten.

Hva kravet blir er for tidlig å spå, men vi kan fort ende opp på en lønnsvekst på over tre prosent.

Men har du lånet på tre millioner kroner fra over, og snittlønnen på 600.000, vil renteøkningene spise opp hele lønnsøkningen din.