NRK Meny
Kommentar

Mynt: Jeg vinner. Kron: Du taper

Løper forsikringsselskapene vekk fra sine forpliktelser rundt pensjonssparing? Stortinget skal mandag vurdere om fremtidig risiko skal sendes til skattebetalerne og pensjonistene.

Eldre kvinner

Hva skjer med pensjonsutbetalingene når de ikke oppnår en garantert avkastning? Skal Staten ta over hele regningen? Har dermed aksjonærene i livselskapene greid å løpe fra hele regningen?, spør NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas.

Foto: Monkey Business Images / Colorbox

Hvordan kan finansøkonomien legge et godt år bak seg, når det ikke er avkastning i realøkonomien? Kan det ha sammenheng med at finansøkonomien sender sine tap til europeiske og amerikanske skattebetalere?

For hver råtten investering man greier å lempe over på sine skattebetalere blir man etter hvert kvitt mye av det som ødelegger resultatet. Det er nytrykte penger som nå brukes på å refinansiere statsgjeld i Europa og USA.

Grunnen til at det ikke blir inflasjon med alle de nytrykte pengene henger sammen med at de i hovedsak brukes til å refinansiere gammel gjeld. Dessuten er det ikke enkelt å få inflasjon med stigende arbeidsledighet.

Gjelden dyttes videre

Bankene har lenge vært preget av for lite egenkapital. Nå er det muligheter til å fete seg opp igjen, etter hvert som tapene lesses over på skattebetalerne. De samme skattebetalerne i Europa og USA opplever samtidig at lønninger og pensjoner faller. Det offentlige forbruket skal ned på et bærekraftig nivå.

Summen av denne hestekuren er at Europa går inn i 2013 med store utsikter til resesjon. USA nærmer seg smertefulle avgjørelser. Skattene må økes og underskuddet bør reduseres. Samtidig øker arbeidsledigheten.

Ungdommen mister troen på sin egen fremtid. Middelklassen kjemper for sitt eget økonomiske liv. Deres formue forvitres etter hvert som eiendomsprisene synker.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Ungdommen mister troen på sin egen fremtid. Middelklassen kjemper for sitt eget økonomiske liv. Deres formue forvitres etter hvert som eiendomsprisene synker. Samtidig stiger arbeidsledigheten og lønningene, pensjoner og offentlig forbruk fortsetter å falle.

Den stadig stigende offentlige gjelden brukes til å dytte den altfor store gamle gjelden videre. Det skapes ikke arbeid, det bygges bare mer gjeld. New Deal var den amerikanske forsøket på å finne en løsning på krisen i trettiårene. Kortene skulle deles ut på nytt. Urimelige forskjeller ønsket man å bygge ned. Fattigdommen traff også næringslivet hardt. Finanskapitalen fikk nye grenser, folk flest fikk nye muligheter.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

New Deal

Vår tids oppskrift på New Deal er det motsatte av 30-årenes løsning. Nå er det fokus på å redde finanskapitalen. Man tror kanskje at man på den måten redder realkapitalen inkludert arbeidsplasser og produksjonsbedrifter. At det er slik landet skal bygges.

Dagens løsning minner mer om det prinsippet som er beskrevet i Matteusevangeliet: Den som har mye, skal få enda mer, mens den som har lite, skal bli fratatt det han har. Er det ikke nettopp dette vi ser til i mange av landene som er rammet av denne gjeldskrisen?

Demokratiet settes mer og mer ut av spill og finanskapitalen – med Goldman Sachs i spissen – får stadig mer makt.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Demokratiet settes mer og mer ut av spill og finanskapitalen – med Goldman Sachs i spissen – får stadig mer makt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Pensjonspenger

Er Norge lykkelandet hvor dette ikke skjer? Er våre politikere i stand til å stå imot dette presset? Vårt siste eksempel er norske livselskap med Storebrand i spissen. De har tatt vare på sparepengene til pensjonister. Til sammen om lag 450 milliarder kroner. I årevis har de lokket pensjonspenger til seg med løfte om en garantert avkastning på 3,5 prosent. Etter omkostninger. De har nå forstått at det er vanskelig å holde det som er lovet.

Dette minner om gamle historier vi har hørt om såkalte garanterte spareprodukter. Pensjonsselskaper har allerede begynt å ringe sine kunder for å tilby dem muligheten til å forvalte sin egen pensjonsformue. Da kan de oppnå mye større avkastning enn 3,5 prosent lokker de med. Går kunden med på dette må han frasi seg retten til 3,5 prosent garantert avkastning. Er det sannsynlig at tusenvis av amatører skal greie en avkastning de profesjonelle ikke klarer?

I årevis har de lokket pensjonspenger til seg med løfte om en garantert avkastning på 3,5 prosent. Etter omkostninger. De har nå forstått at det er vanskelig å holde det som er lovet.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Løpt fra regningen?

Livselskapene har nå spurt myndighetene om å få legge pensjonsforpliktelsene i egne aksjeselskap. Det betyr at alle løfter de er redd for ikke å kunne innfri skal over i egne aksjeselskap. Hva skjer med pensjonsutbetalingene når de ikke oppnår en garantert avkastning? Skal Staten ta over hele regningen? Har dermed aksjonærene i livselskapene greid å løpe fra hele regningen?

Dette minner om et omvendt røvertokt. Tunge forpliktelser skal over til skattebetalerne. På denne måten legger også Norge seg på den samme linjen som vi nå ser i USA og Europa.

Den fremtidige risikoen skal sendes til skattebetalerne og pensjonistene. Hvordan Stortinget stiller seg til dette toktet får vi vite når saken kommer opp mandag.