Hopp til innhold

Musikkens samfunnskraft

Musikk kan påvirke samfunnsutviklingen. Og musikk kan få en ny mening når ting skjer. Neil Youngs låt om Kent State-skytingene er glanseksempelet på koblingen mellom musikk og politikk.

Skyteepisoden ved Kent State University i 1970.

En kvinne fortviler ved siden av en av de fire unge mennene som ble drept av nasjonalgarden under en demonstrasjon ved Kent State University i Ohio 4. mai 1970. 21. mai spilte Crosby, Stills, Nash og Young inn låta «Ohio». «Dette er glanseksempelet på koblingen mellom musikk og politikk,» mener Ytring-spaltist Knut Schreiner.

Foto: JOHN FILO / Ap

Tiden da populærmusikken bare var ungdommelig underholdning adskilt fra en profesjonell voksenverden av politisk debatt og nyheter, er over. I dag er poprock en naturlig, integrert del av alle aspekter ved tilværelsen. I Norge har vi lite tradisjon for å koble musikk med politikk og nyheter. Det vil jeg gjøre noe med. I denne spalten skal jeg koble musikk til det dagsaktuelle; til fasene vi går gjennom, til det vi snakker om.

I Norge har vi lite tradisjon for å koble musikk med politikk og nyheter. Det vil jeg gjøre noe med.

Knut Schreiner

Musikkens kraft

Noen ganger kan musikk ha kraft til å påvirke samfunnsutviklingen, som Sex Pistols' «God save the queen». Noen ganger ønsker musikk å redde verden («We are the world»). Av og til kan musikk få stor betydning for en sammenheng den opprinnelig ikke var ment for (Ole Paus’ «Mitt Lille Land»). Også har man selvsagt musikk for alle sinnsstemninger, årstider og ukedager, høytider, og for den saks skyld Halloween, som «The Witch» av Sonics.

Da Neil Young så forsiden av magasinet, satte han seg øyeblikkelig ned og skrev protestsangen «Ohio».

Knut Schreiner

«Ohio» er glanseksempelet

Den mest klassiske koblingen mellom musikk, kultur og samfunn, er likevel når artister responderer på det som skjer i verden og kommenterer det i form av en kritisk sang. Derfor vil jeg åpne denne spalten med et glanseksempel på dette: 4. mai 1970 ble fire studenter, som deltok i en antikrigs demonstrasjon på Kent State University i Ohio i USA, skutt og drept av Ohios nasjonalgarde. Et bilde av en 14 år gammel jente som kneler fortvilt over den drepte Jeffrey Miller, fant veien til forsiden av LIFE-magazine og vant senere Pulitzer Prisen. Da Neil Young så forsiden av magasinet, satte han seg øyeblikkelig ned og skrev protestsangen «Ohio».

Det spesielle med denne låten er at Neil Young ga president Richard Nixon ansvaret for tragedien. Dette var både modig og kontroversielt, og gjorde at mange radiostasjoner radio forbød låten. Dette gjorde samtidig Neil Young og hans kompanjonger Crosby, Stills og Nash til motkulturelle i tiåret. 1970-tallet var nemlig et tiår der kunstnere først og fremst skulle være politiske engasjerte.

Her kan du høre Knut Schreiner fortelle om bakgrunnen for at Neil Young skrev «Ohio» og hvorfor den ble forbudt av mange radiostasjoner i USA, og ikke minst, selve låta:

  • Hva gjør du når en syrisk tenåring ber deg om hjelp til å flykte gjennom Europa? 
- Hadde jeg sagt nei, måtte jeg levd med tvil resten av livet, sier jounalisten som ble menneskesmugler. 
Norges ansvar er å ta vare på sine egne, ikke flyktningene, sier Minerva-økonom. 
Flytknigene vil jobbe og bidra, svarer psykolog som behandler flykninger på mottakene.
Internett er som en fristende skål med sjokolade, vi klarer ikke holde oss unna, mener lege som vil ha arbeidsøkter uten nett. 
- Jeg kan ikke jobbe uten, svarer generasjon Y.
Hvorfor vil Harald Eia heller ha ros fra Otto Jespersen enn Linn Skåber? Svaret får du i Ytring.

Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i "Ytring" på P2. Schreiner er musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.