Hopp til innhold
Replikk

Møte med det autoritære

Når støvet har lagt seg etter valget av Trump, må vi diskutere hvordan de politiske partiene skal møte det autoritære. I Norge faller valgdeltakelsen og deltakelsen i politikken. Det er ikke bare venstresidas ansvar.

US-PROTEST-ELECTION

Donald Trumps valgseier har ført til demonstrasjoner en rekke steder i USA. Her fra Denver, Colorado.

Foto: JASON CONNOLLY / Afp

Espen Goffeng skriver på NRK Ytring 10. november om at venstresida i Norge må endre seg i lys av Trump. At vi må ta valget av Trump som president på det dypeste alvor er jeg enig i, men Goffengs analyse blir for enkel.

Færre deltar

Trump er ikke et isolert fenomen. Vi ser framveksten av autoritære krefter også i Europa. Det er mange årsaker her, vi må snakke om veksten i forskjeller og kulturkamp. Men vi må også snakke om utviklingen av demokratiet og hvordan folk blir lytta til og involvert.

Nordmenns tillit til politikerne er høyere enn i USA. Norge er ikke USA og SV er ikke Demokratene. Goffeng tar feil når han mener venstresida består av PR-folk som ringer First House for råd. En slik karikering er med på å ødelegge for en nødvendig debatt.

Stadig færre er med på å utforme politikken og bestemme hvem som utfører den.

Likevel, andelen av den norske befolkningen som er medlem i et parti er synkende. Det er også valgdeltakelsen. I realiteten er det i underkant av to prosent av befolkninga som avgjør personsammensetningen på Stortinget. Stadig færre er med på å utforme politikken og bestemme hvem som utfører den. Dét må vi ta på alvor. Så klart blir det færre politikerne blant «folk flest» når færre ønsker å bli politikere.

Manglende engasjement et demokratisk problem

Derfor må vi også vise respekt for dem som velger å bli det. Det er få ting som imponerer meg mer enn de folka som bruker all sin fritid på kommunestyrejobbing og som arrangerer møter i lokallaget. De skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha brukt (ti)år av sitt liv på å engasjere seg. Dette er vanlige mennesker med bakkekontakt, og engasjement. Det er dem Goffeng rakker ned på når han harselerer over venstresidas politikere.

Partiene er ikke lenger de mest interessante stedene for politisk debatt.

Vi som er politikere må lytte mer til grasrota, men vi må først og fremst få med grasrota. I 2015 er man ikke partimedlem på samme måte som i 1975. Partiene har ikke hengt med i utviklinga. Partiene er ikke lenger de mest interessante stedene for politisk debatt. Små ressurser og manglende fornyelse har bidratt til at tankesmier og bedrifter i større grad er premissgivere for politisk debatt. Lykkes vi ikke med å få involvere flere, vil også mistilliten til politikken vokse i Norge.

Derfor er ikke dette venstresidas ansvar alene. For det er en større trussel mot det liberale demokratiet at partiene blir irrelevante, enn at Høyre får et medlem til. Men jeg mener venstresida har de beste forutsetningene for å reformere partidemokratiet. Gjennom de siste årene har SV hatt medlemsvekst. Nå må vi lykkes i å involvere flere i beslutningene.

En bedre politisk debatt

Folk blir med i et politisk parti eller organisasjon for å bidra og bestemme. Det må bygge en nedenfra-og-opp-kultur, som muliggjør bred deltakelse og hvor det er kort vei fra innmelding til du er med å bidra og å bestemme. For eksempel gjennom åpne nominasjonsprosesser og direkte demokrati.

Lykkes vi ikke med å få involvere flere, vil også mistilliten til politikken vokse i Norge.

Ordskiftet påvirker politisk deltakelse. I en tid med framvekst av autoritære krefter må politikere ikke bygge opp under og legitimere hatretorikk, antifeminisme og rasisme. Der mener jeg høyresida må ta et stort ansvar.

Et partimedlemskap må være billetten til å være med å utvikle politikk og å forandre Norge. Tilliten nordmenn flest har til politikerne må ikke tas for gitt. Både SV og de andre partiene og må forandre seg.

President Trump er en ubehagelig påminnelse om dette.