Dette er en protest. En kunnskapsbasert protest. Mot en asylpolitikk som med viten og vilje setter innvandringsregulerende hensyn foran hensynet til barns beste. Som med bruk av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere, fjerning av rimelighetsvilkåret og tvangsretur, fratar barn og unge muligheten for stabilitet, tilhørighet, læring og framtidstro. Som driver dem på videre flukt, eller returnerer dem til en utrygg og ofte rotløs tilværelse.
Dette er en politikk som står i skarp kontrast til vår forskning om og med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Gjennom en rekke studier over flere tiår, innen fag som psykologi, sosialt arbeid, sosiologi, språkvitenskap, pedagogikk, sosialantropologi og religionsvitenskap, har vi til sammen god innsikt i hva enslige mindreårige har av erfaringer, utfordringer, behov, ønsker og ambisjoner.
Vi har med andre ord solid kunnskap om hva som er disse barnas beste.
Fra en rekke studier vi har gjort, vet vi for eksempel at barn som flykter alene, har et spesielt stort behov for stabilitet og gode relasjoner. Mange har vonde og vanskelige erfaringer både fra før, under og etter flukten, noe som fører til betydelige psykiske plager. Dette vet vi at stabilitet og gode relasjoner er den fremste beskyttelsen mot.
Å leve på vent er det motsatte av stabilitet, og fra vår forskning vet vi at mange enslige mindreårige, uavhengig av oppholdsstatus, har vansker med å knytte seg til andre, og at dette forsterker de psykiske plagene deres og vanskeliggjør integrering. Det er all grunn til å anta at disse vanskene forsterkes av vissheten om at relasjonene er midlertidige.
Fra internasjonal forskning vet vi også at belastninger her og nå kan være en vel så stor kilde til psykiske plager som tidligere krigserfaringer. Disse belastningene kan dreie seg om usikkerhet om framtida, dårlige boforhold, manglende skole og arbeid, diskriminering og isolasjon.
Fra vår forskning vet vi at nettopp usikkerheten om framtida forsterker de enslige mindreåriges plager og fører til apati, redsel og tristhet.
Videre har vi fra vår forskning kunnskap om at skolen er en svært viktig arena for enslige mindreårige både når det gjelder læring og psykisk helse. Mange er motiverte og ambisiøse, og beskriver at skolen både gir dem framtidstro og tilhørighet.
Når de lever på vent i usikkerhet og uro, viser imidlertid pågående forskning at mange strever med motivasjon og konsentrasjon og ikke makter å følge opp skolen.
Slik frarøver midlertidigheten de enslige mindreårige grunnleggende betingelser for tilfriskning og tilhørighet. Og den driver dem på videre flukt. En flukt vi fra forskning vet er både vanskelig og farlig. Mange opplever fengsling, internering og vold, og er lette bytter for utnytting og organisert kriminalitet. Når mange nå opplever at den eneste utveien deres er å legge ut på ny flukt – fra Norge – er dette den virkeligheten som venter dem igjen.
Alternativet er retur, hovedsakelig til Afghanistan, og fra vår forskning og fra rapporter fra blant annet Amnesty International, FNs høykommissær for flyktninger og Refugee Support Network vet vi at dette innebærer å bli sendt til en svært usikker tilværelse.
For det første er Afghanistan er utrygt land. For det andre er det et land mange enslige mindreårige ikke har noen tilknytning til utover statsborgerskapet sitt. Mange har aldri bodd her, men i stedet i Pakistan eller Iran. Dermed innebærer retur ofte ikke hjemkomst og gjenkjennelse, men en ny flukt, internt i Afghanistan, i regionen, og for noen, på nytt til Europa.
Lista er lang over studier som beskriver enslige mindreåriges situasjon før, under og etter flukt. Uavhengig av fagfelt, forskningsmetode og miljø er den overordna konklusjonen den samme: Det å gi barn og unge midlertidig opphold og ikke ta rimelighetshensyn er det motsatte av å sette hensynet til barnas beste i sentrum.
Denne politikken bryter altså ikke bare med menneskerettighetene, internasjonale forpliktelser og grunnleggende etiske prinsipper, den går også på tvers av det vi har av forskning på området.
Derfor protesterer vi.
Denne kronikken er signert 36 forskere som alle forsker på/med enslige mindreårige:
Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis, Norges Teknisk-Vitenskjaplige Universitet (NTNU); Solvor Mjøberg Lauritzen, førsteamanuensis, Menighetsfakultetet; Tine Jensen, professor, Universitetet i Oslo (UiO); Ketil Eide, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN); Moa Nyamwathi Lønning, PhD-kandidat NTNU/RVTS Nord; Hilde Liden, forsker, Institutt for samfunnsforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA); Marko Valenta, professor, NTNU; Ragnhild Dybdahl, førsteamanuensis, HiOA; Guro Brokke Omland, PhD-kandidat, UiO; Lutine de Wal Pastoor, seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS); Berit Berg, professor, NTNU; Torunn Fladstad, seniorrådgiver, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Sør; Signe Ylvisaker, førstelektor, HiOA; Nora Sveaass, førsteamanuensis, UiO; Atle Dyregrov, professor og leder for Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen (UiB); Lars Lien, professor, Høgskolen i Innlandet; Brit Oppedal, seniorforsker, Folkehelseinstituttet; Ada I. Engebrigtsen, forsker NOVA, HiOA; Liv Mette Gulbrandsen, professor, HiOA; Oddbjørg Skjær Ulvik, professor, HiOA; Åsmund Aamaas, høgskolelektor, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN); Stina Svendsen, forsker, NTNU Samfunnsforskning; Eugene Guribye, forskningssjef, Agderforskning; Marianne Opaas, psykolog og forsker 1, NKVTS; Veronika Paulsen, forsker, NTNU Samfunnsforskning; Sverre Varvin, professor, HiOA; Greta Johanne Sviggum, førstelektor, HSN; Inger Kjersti Lindvig, førstelektor, HSN; Ann Kristin Larsgaard, stipendiat, HSN; Marianne Rugkåsa, førsteamanuensis, HiOA; Melina Røe, forsker, NTNU Samfunnsforskning; Jan Tøssebro, professor, NTNU; Aina Basilier Vaage, overlege/Ph.d., Transkulturelt senter, Stavanger Universitetssykehus, Hildegun Schuff, PhD-kandidat, Ansgar Høgskole og Sørlandet Sykehus; Astrid Christensen, høgskolelektor, HiOA; Unni M. Heltne, psykologspesialist, daglig leder, Senter for Krisepsykologi.
Følg NRK Debatt på
og