Hopp til innhold
Analyse

Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere

De som har vunnet i lotteriet kommer fra Oslo-familier.

Hvordan påvirker boligsituasjonen til besteforeldrene dine i 1960 lommeboken din? Mye, viser ny, norsk forskning.

Hvordan påvirker boligsituasjonen til besteforeldrene dine i 1960 lommeboken din? Mye, viser ny, norsk forskning.

«For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».

Setningen er hentet fra lignelsen om talentene, fra Matteusevangeliet, og har inspirert den såkalte Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få.

Det er ikke umulig at det kan ha inspirert forskerne George Galster og Terje Wessel da de begynte å undersøke hvordan besteforeldres bosituasjon på 1960-tallet påvirker barnebarnas bosituasjon i dag.

Den rå effekten av å komme fra besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo, ligger på nærmere én million kroner

Rå effekt

Det de fant, var oppsiktsvekkende. I forskningsartikkelen «Reproduction of social inequality through housing: A three generation study from Norway» som kom ut tidligere i år avdekker de sterke, systematiske sammenhenger mellom besteforeldres bosituasjon i 1960, og barnebarns bosituasjon i 2014.

Terje Wessel forsker på ulikhet i byer. Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeog

Terje Wessel forsker på ulikhet i byer. Han er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Den rå effekten av å komme fra besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo, ligger på nærmere én million kroner, sier forsker Terje Wessel ved Universitetet i Oslo til NRK.

Det valget besteforeldrene gjorde for 50 år siden påvirker altså livet til barnebarna i dag. De som har vunnet i lotteriet er de som kommer fra Oslo-familier som har eid boliger der gjennom generasjoner.

Mer sannsynlige boligeiere

De som hadde besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960 hadde mye større sannsynlighet for å eie sin egen bolig i 2014, og blant dem som eide sin egen bolig var verdien på den boligen mye høyere enn hos de ellers like menneskene der besteforeldrene leide bolig utenfor byene, viser forskningen.

De minst heldige er de som kommer fra familier som har eid boliger utenfor byene

Det bør kanskje ikke komme som noen stor overraskelse for dem som har fulgt med litt på boligprisene. Oslo har hatt den største boligprisøkningen i Norge de siste tre tiårene. Boligprisene steg 353 prosent fra 1982 til 2014 i Oslo. I resten av landet
steg de med 287 prosent.

Bolig på Eiganes i Stavanger

Hadde man besteforeldre i et stort hus i Stavanger på 60-tallet er man heldig, men ikke like heldige som barnebarn av de med tilsvarende hus i Oslo på 60-tallet.

Foto: Lise Marit Kalstad, NRK

De minst heldige er de som kommer fra familier som har eid boliger utenfor byene, eller som har leid sin bolig.

Kort oppsummert viser forskningen at:

  • Det er bedre å eie enn å leie
  • Større hjem er bedre enn mindre hjem
  • Oslo-hjem er bedre enn hjem i andre byer, som igjen er bedre enn mindre hjem på landet

Greier ikke å hevde seg

Selv de som kommer til en av storbyene i ung alder, for eksempel for å studere, har vanskelig for å hevde seg i konkurransen med de lokale som er på samme alder og i samme situasjon – fordi de lokale nyter godt av en større boligformue opparbeidet av tidligere generasjoner.

Og det er ikke bare i boligmarkedet at forskjellene utmerker seg: Jo bedre besteforeldrene gjorde det i boligmarkedet, jo bedre klarer barnebarna seg når det kommer til utdanning, lønn og formue.

Dermed mener forskerne at det har blitt etablert et mønster der de storeforskjellene
i boligprisutvikling rundt om i landet, forplanter seg direkte og indirekte fra generasjon 1 til generasjon 3.

– Man kan helt sikkert anta at det er store forskjeller mellom personer og husholdninger som ellers er helt like, men som har den viktige forskjell med at de kom inn på boligmarkedet og andre ikke, sier Wessel.

Å redusere forspranget til dem som var heldige med tildeling av besteforeldre da de ble født kan bli vanskelig

Viktig brikke

I snitt utgjør nordmenns bolig 70 prosent av formuen, og er en viktig brikke i hvordan likhet og ulikhet utvikler seg over tid. Galster og Wessel peker på at å eie egen bolig har vært en viktig del av sosiale normer i Norge gjennom 70 år, og at få politikere har tatt til orde for en mer nøytral boligpolitikk.

Det er imidlertid stadig flere som peker på at den kraftige verdiøkningen på boliger i enkelte områder har ført til at velstanden i større grad konsentreres i den øvre delen av den sosiale stigen, mener de.

Debatten om ulikhet og hva den skyldes har gått i norsk offentlighet helt siden finansminister Siv Jensen la frem sin stortingsmelding Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft i slutten av februar.

«Ulikheten i fordelingen av formue har økt noe over tid. Utvikling i boligpriser og aksjekurser har trolig bidratt til dette», skriver hun.

Hun skriver også at regjeringen vil legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, gjennom startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til boligsosiale. Hun ønsker at flere skal bli boligeiere.

Forskjellene vil øke

Å redusere forspranget til dem som var heldige med tildeling av besteforeldre da de ble født kan bli vanskelig.

Galster og Wessel skriver: «Eiendomsformue forsterker varige ulikheter i sosialøkonomisk status gjennom generasjoner».

Denne effekten kommer bare til å bli større i fremtiden, spår de to. De peker på at den høye prisveksten i velstående byer vil forsterke forskjellene.

«Når verden blir mer urbanisert, så vil flere familier gå ut av det tradisjonelle middelsklassemoduset der man øker formuen sin gjennom inntekter, men lene seg mer på boligprisvekst og overføringen av denne gjennom generasjoner», skriver forskerne.

Man kan ikke velge familien sin. Hadde man kunnet det hadde mange av oss valgt besteforeldre som bodde i et stort hus i Oslo på 1960-tallet.