Moralsk havari

De aller fleste norske politikere har et innebygd moralsk kompass. Det forebygger verdimessig havari når det koker. Det virker mot uanstendighet selv i den mest hektiske valgkamp.

Desto mer rystende er det å se hva som skjer når noen velger å slå av kompasset og ytre seg utenfor de moralske yttergrenser. Ekstra ille blir det når det er en statsråd i Norges regjering som senker sitt eget moralske kompass ned på havets bunn.

Kynisme

Utfallet ble en av de tristeste og nedrigste valgkamputspillene jeg noen gang har sett i norsk politikk. Et bilde av mennesker i en båt med teksten «Norge skal ikke ta imot båtmigranter». Sylvi Listhaugs utfall mot båtflyktningene er kynisme langt utover det vi som fellesskap skal la passere.

Enda verre enn selve budskapet - om at vi ikke skal hjelpe mennesker i nød - er at det brukes i en norsk valgkamp som handler om hvem som skal styre våre kommuner og fylker.

Listhaug forsøker å snike migrantkrisen i Middelhavet inn i en valgkamp som handler om hvem som skal styre Båtsfjord, Bærum og Bergen.

Ytterfløy

Hun gjør det ikke som et resultat av at saken er på dagsorden i valgkampen. Hun gjør det fordi hun vil at de lengst ute på ytterfløyen skal mobiliseres og stemme Frp om noen dager.

Det er andre gang i Listhaus statsrådskarriere at hennes moralske kompass havarerer. Forrige gang var hun justisminister og mente i en 22.-juli-kobling mot Arbeiderpartiet at «terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Senere måtte hun gå av.

At Frp vil ha en streng og restriktiv flyktningpolitikk har vi fått med oss. Jeg er også av dem som mener hjerte og hode må brukes i god kombinasjon når beslutningen om antall migranter som får komme til Norge tas. Det mener de fleste politiske partier i Norge.

Men drukningsdøden i Middelhavet har ingenting i den norske lokalvalgkampen å gjøre.