NRK Meny
Kronikk

Er vi modne for å avskaffe dødsstraff?

Hver gang vi tier når en stat dreper i loven og rettferdighetens navn, er vi med på å legitimere drap.

Demonstrasjon mot henrettelser i Iran

Siden presidentvalget 14. juni, har minst 230 personer blitt henrettet i Iran, 140 av disse henrettelsene er bekreftet av iranske myndigheter. Hvor mye oppmerksomhet har disse henrettelsene fått i media? spør Mahmood Amiry-Moghaddam. Illustrasjonsfoto fra demonstrasjon mot henrettelser utenfor den iranske ambassaden i Oslo i desember 2010.

Foto: Andersen, Aleksander / NTB scanpix

Kl. 0830 ringte telefonen. Det var Fardins stemme på den andre siden «jeg skal henrettes snart, ringte for å be om tilgivelse og si ha det».

Fardins svoger som tok telefonen sier: «Jeg trodde dette var et spøk, fordi Fardin pleide å spøke mye». Noen timer senere kom det melding om at Fardin og tre andre hadde blitt henrettet ved henging. Fardin var en 25 år gammel drosjesjåfør, en passasjer hadde lagt igjen en pose med narkotiske stoffer i drosjen hans og stukket av før en politikontroll. Fardin ble dømt til døden for besittelse av narkotika. Dette skjedde for 3 uker siden i en by i Iran. Siden da har minst 32 mennesker blitt henrettet i Iran. Noen i fengsel og andre i full offentlighet. En til to henrettelser daglig. Blant disse 32 var det også en 18 år gammel gutt som var dømt til døden for et drap han angivelig begikk da han var 14 år gammel.

I samme periode har 23 mennesker blitt henrettet i nabolandet Irak, fire i USA, to i Saudi-Arabia, en i Gaza og minst en i Kina.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Drap i henhold til loven

Det er i og for seg ikke antall mennesker som drepes som er kjernen her, men at dette skjer i henhold til loven. Altså lovlig drap. Og spesielt det at disse drapene ikke blir møtt med sterke reaksjoner.

Dødsstraff gir legitimitet til drap og fremmer en kultur av vold både der det praktiseres, men også ellers i verden. Dette fordi vi i dag, takket være sosiale medier og internett, er vitner til dødsstraff uansett hvor det praktiseres.

Vi klager over hvor mye krig og elendighet det finnes i verden uten å reflektere over at hver gang vi tier når en stat dreper i loven og rettferdighetens navn, er vi med på å legitimere drap.

Mahmood Amiry-Moghaddam

Manglende reaksjon fra vår side vil og bør tolkes som samtykke og aksept for (lovlig) drap. Vi klager over hvor mye krig og elendighet det finnes i verden uten å reflektere over at hver gang vi tier når en stat dreper i loven og rettferdighetens navn, er vi med på å legitimere drap. Vår manglende reaksjon er også med på å fremme slike holdninger hos neste generasjon.

Noen vil kanskje si at vi reagerer sterkt nok på dødsstraff. Norge er jo et av landene i verden som har kampen mot dødsstraff blant sine utenrikspolitiske hovedprioriteringer. Dette stemmer. Norsk UD har i de siste årene vært svært aktiv i bekjempelsen av dødsstraff og dette vil forhåpentligvis også fortsette i den nye regjeringen. Men det er ikke regjeringens politikk jeg først og fremst refererer til her. Det er samfunnet i sin helhet. Fra enkeltmennesker til media. Er vi opptatt av dødsstraff? Hvordan reagerer vi når vi hører at folk blir henrettet i andre land? Og viktigst av alt: Hvordan viser vi vår reaksjon?

Lite oppmerksomhet i mediene

Det er omtrent 10–20 land som årlig praktiserer dødsstraff. Er det slik at vi tenker dødsstraff når vi hører om disse landene? Tar vi opp dødsstraff hver gang vi møter representanter for slike land? Blir ordet dødsstraff nevnt når disse landene blir omtalt?

Det er omtrent 10-20 land som årlig praktiserer dødsstraff. Er det slik at vi tenker dødsstraff når vi hører om disse landene?

Mahmood Amiry-Moghaddam

Svaret er nei. Vi tar Iran som eksempel, siden det er landet med størst antall henrettelser i forhold til folketallet, og fordi det er landet jeg har best kjennskap til. I juni hadde Iran et presidentvalg hvor Hassan Rouhani ble valgt. Siden da har han vært mye omtalt i media. Under FNs generalforsamling i New York var han en av statslederne som fikk mest medieoppmerksomhet. Et par dager før hans reise til New York ble 11 politiske fanger (hvorav de fleste nesten hadde sonet ferdig sin dom) løslatt i Iran. Også dette ble omtalt i alle medier verden over.

I den samme perioden, det vil si siden presidentvalget 14. juni, har minst 230 personer blitt henrettet i Iran, 140 av disse henrettelsene er bekreftet av iranske myndigheter. Hvor mye oppmerksomhet har disse henrettelsene fått i media?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Holdningsendring

Rouhani selv har ikke nevnt dødsstraff en eneste gang, og det er kanskje ikke rart siden han representerer verdens verste dødsstraffland. Men hva med media når de omtaler Iran og den nye presidenten? Du må lete lenge for å finne kombinasjonen Hasan Rouhani og dødsstraff i main stream media. Under hans besøk i FN ble ikke Rouhani møtt med et eneste spørsmål som omhandlet dødsstraff. Og det til tross for at minst to personer har blitt henrettet i den samme perioden i Iran. Verdensledere har heller ikke nevnt dødsstraff når de refererer fra sine samtaler med den iranske presidenten.

«Varig» fred og forbedring i menneskerettighetssituasjonen er ikke mulig så lenge drap praktiseres i retteferdighetens navn og med utgangspunkt i loven.

Mahmood Amiry-Moghaddam

Sier dette ikke noe om våre holdninger til dødsstraff? Jeg sier ikke at vi er «for» dødsstraff, men spørsmålet er om motstanden mot dødsstraff er sterk nok. Er dødsstraff en viktig sak for verdenssamfunnet i dag, slik apartheid var på 70-80-tallet? På 80-tallet snakket man om apartheidregimet i Sør-Afrika, og apartheid var hovedingrediensen i enhver dialog med sørafrikanske myndigheter. Hver gang Sør-Afrika ble omtalt i media var ordet apartheid med. Og det var derfor apartheid og lovlig rasediskriminering ble avskaffet.

Dessverre er det lang vei igjen til vi får samme holdning til lovlig drap, eller dødsstraff. Dette må vi ta på alvor. «Varig» fred og forbedring i menneskerettighetssituasjonen er ikke mulig så lenge drap praktiseres i retteferdighetens navn og med utgangspunkt i loven. For å få til det må vi ha en holdningsendring på alle nivåer.