Hopp til innhold
Replikk

Mobilens offer

Jeg er mer avhengig av mobilen min enn noe annet, men jeg tror hverken en 16-årig aldersgrense eller mobilforbud på skolen ville gjort situasjonen bedre.

Ella Fyhn

Selvkontroll og evnen til å håndtere utfordringer på nett er viktig å ha med seg videre i livet, og for å komme oss gjennom ungdomstiden, skriver Ella Fyhn.

Foto: Mette Randem

Nikolai Astrup skriver i en kronikk på NRK ytring om digital avhengighet og behovet for reguleringer, særlig blant barn og unge.

Jeg er en digital junkie og jeg trenger utvilsomt rehab, men løsningene hans svarer ikke til realiteten slik den er i dag.

Barn, unge og voksne trenger en sterkere digital kompetanse. Det innebærer blant annet personvern, algoritmer, kildekritikk, skadelig innhold, avhengighet og evnen til å forholde seg aktivt til disse.

Det er for eksempel vanskelig å vite hvor alvorlig en TikTok video skal være før man rapporterer den til politiet.

Sosiale medier tjener seg søkkrike på vår avhengighet, og de lager algoritmer som drar oss lenger og lenger inn i den digitale avhengigheten.

Men, enten vi liker det eller ikke har sosiale medier kommet for å bli. Vi som samfunn må møte de digitale utfordringene med bærekraftige løsninger.

Det er vanskelig å vite hvor alvorlig en TikTok video skal være før man sender den til politiet.

For å skape gode digitale borgere som ikke skriver hatkommentarer i Aftenposten, er det nødvendig at skolen bidrar med å gi oss denne opplæringen. Vi kan diskutere påvirkningen mobilbruk har på hjernen i naturfag og Trump sin bruk av Twitter i norsk.

Astrup skriver i sitt innlegg at «Skoletiden og friminuttene skal være mobilfri sone». En slik politikk vil ikke gripe problemet ved roten, men tvert imot ta fra skolen muligheten til å legge til rette for en forsvarlig bruk av mobilen.

Når dagens barn etter hvert skal studere, jobbe og være medborgere, er det ikke en lærer som kommer og låser mobilen inn.

Selvkontroll og evnen til å håndtere utfordringer på nett er viktig å ha med seg videre i livet, og for å komme gjennom ungdomstiden. Ett aspekt er å begrense egen skjermtid, men hvordan man skal forholde seg til vanskelige ting på sosiale medier er vel så viktig.

Sosiale medier tjener seg søkkrike på vår avhengighet.

Astrup ønsker også å innføre en 16-årig aldersgrense på sosiale medier, med verifisert innlogging, som for eksempel BankID.

Først og fremst byr forslaget på mange praktiske utfordringer. Skal Meta (Facebook) få tilgang til personnumrene våre? Vil ikke noen foreldre krepere inn i barnas ønsker og la dem logge inn med deres informasjon?

I tillegg ser jeg det som en løsning på et ikke-eksisterende problem. De fleste sosiale medier er plattformer som legger til rette for sosialt samvær, humor og underholdning.

Det er feilbruken av plattformene og algoritmene som bryter med grunnleggende etiske prinsipper og skaper problemene vi står overfor i dag. For eksempel mobbing og ekskludering, slik Astrup nevner.

De digitale mediene er viktige sosiale samlingsarenaer, også for barn under 16 år. Med en helhetlig kompetanse, fra både skolen og forbilledlige foreldre som drar i samme retning, mener jeg det vil være mulig å finne balansen mellom digitalt sosialt samvær og 80-tallsidealet med barn som leker i gata.

Jeg er en digital junkie og trenger utvilsomt rehab, men et forbud er ikke løsningen.

Når ungdommer fyller 16 er de ferdig med grunnskolen, og samfunnet har ikke lenger samme mulighet til å påvirke hele årskullet. Derfor er det viktig at vi gir unge, fra en tidlig alder, kompetansen til å navigere innenfor de tidvis vanskelige rammene som vi møter på sosiale medier.

Jeg er mer avhengig av mobilen min enn noe annet, men jeg tror verken en 16-årsgrense eller mobilforbud på skolen vil gjøre situasjonen særlig bedre.

Sistnevnte har jeg prøvd, og jeg kan ydmykt bekrefte at det ikke har redusert skjermtiden min eller gitt meg evnen til å beherske alle utfordringene som jeg møter på digitalt.

Les også: