Går det mot vanlige folks utur?
Fra første januar ble det, som mange har fått med seg, lansert en ny eiendommelig forskrift. Den gjelder forskrivning av medisiner på «blå resept».
Blåreseptordningen er en de viktige velferdsordningene i vårt land. Det er en klok og respektfull rettighet med betydelig sosial profil. Det er særlig fastlegen som er tiltenkt de konkrete rettighetsvurderingene for hver enkelt pasient.
I vår litt uoversiktlige fastlegeverden befinner mange problemstillinger seg i gråsonene. Der trives vi. Vi liker å finne gode helseløsninger for akkurat deg, akkurat nå. Sammen med deg. Det er derfor vi har valgt å bli fastleger.
Helfo administrerer blåreseptordningen. Fastleger jobber på et vis på oppdrag fra Helfo. Helsemyndighetene mener at ordningen er blitt for kostbar. Legene har blitt for slepphendte.
Av denne grunn er det nå iverksatt styrkede kontrolltiltak. Hvis man nå som lege blir tatt i feilaktig eller slepphendt praksis hva angår blåresepter, kan det utferdiges et overtredelsesgebyr. Det vil si en bot på mellom 50.000 og 200.000 kr.
Vi fastleger opplever at vi er satt i en svært utrygg situasjon. I tvilstilfeller og i gråsonene blir vi nødt til å tenke mer på trygdesystemet og mindre på pasientene. Med frykt som sterkeste drivkraft.
Mistillit er et dårlig utgangspunkt for å drifte en velferdsstat. Den driften er et viktig felles prosjekt, der vi alle må være våre roller bevisst og spille hverandre gode.
Nå opplever dessverre vi fastleger at myndighetene tar utgangspunkt i at vår skjønnsforvaltning kan være potensielt kriminell.
Det er en mistillitsreform.
En av fastlegens viktigste leveranser er trygghet. Særlig for de mest sårbare og utrygge av oss. Fratas vi selv den tryggheten etableres i stedet helse- sosial og bjørnetjenester. Avvisning og ryggen fri.
Gi oss den tryggheten tilbake. Det er øyeblikkelig hjelp. For oss og for pasientene. Og for hele fastlegeordningen. Denne mistillitsreformen kan være spikeren i kista for den.
Mange av oss ønsker oss ut av denne stadig mer uhåndterbare yrkesrollen nå. Da er det enda en gang de mest svaktstilte gruppene som risikerer å bli hardest rammet. Folk med brukbar økonomi vil oftest ha råd til å kjøpe seg legehjelp, og vil kunne klare litt større medisinutgifter.
Helseministeren er kommet i klemme. Med forskriften på bordet innser hun og andre folk med gangsyn at dette blir feil. Så da kan man vel bare omgjøre det? Det er ikke så enkelt.
Forskriften ble nemlig enstemmig vedtatt i Stortinget for to-tre år siden. Vi får håpe at de fleste stortingsrepresentantene erkjenner at de sov i timen den dagen.
Kjære helseminister: Det er slik jeg vurderer det liten tvil om at du mener alvor når du sier at du ønsker å berge fastlegeordningen.
Du har nå tatt personlig ansvar for miseren. Det er vi glade for, men det haster. Ikke minst med å gjenetablere tryggheten. Det må du få alle sentrale forvaltningsaktører til å forstå. Vi opplever at det nå står et slag om velferdsstatens styring og styrking.
Vil du lede den fryktbasert eller dialogbasert? Det er ditt valg. Du må bestemme deg i løpet av veldig kort tid. Og få stortingsflertallet til å gjøre det samme.
Vi forstår at et hovedproblem er at vi lever i hver vår virkelighet. Det mest fornuftige er vel da å starte der helsetjenestene faktisk leveres?
Helseminister Kjerkol, du er herved invitert til en dags hospitering på vårt legesenter. Så tar vi det fra start igjen.
Ta gjerne med dine velferdskolleger i HELFO. Det vil bli en fruktbar dialog. Helt garantert. Vi har mye å utveksle.
Og til våre pasienter: vi må for all del ikke la byråkratisk etablert mistillit ødelegge forholdet mellom lege og pasient. Der må det være tillit som gjelder. Og samarbeid og gjensidig respekt. Som før.
Dette tar vi sammen. Inntil vi får flere folk på laget.
