Replikk

Misforståelser rundt OCAs virksomhet

Vi er glade for at kulturministeren skal revurdere våre ressurser og vårt formål, skriver styret i Office for Contemporary Art (OCA).

MATIAS FALDBAKKEN

OCA (Office for Contemporary Art) jobber for å synliggjøre norske kunstnere, som for eksempel Matias Faldbakken, som stilte ut dette verket på Nasjonalmuseet for samtidskunst i 2009.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Office for Contemporary Arts styre ønsker å svare på Agnes Moxnes’ innlegg på NRK Ytring torsdag 6. desember, for å oppklare en del tilbakevendende misforståelser om OCAs aktiviteter og kommentere noen unøyaktigheter i kommentaren.

Det er viktig å gjøre oppmerksom på, slik OCA har formidlet gjentatte ganger, at OCAs budsjettunderskudd er et resultat av høye kostnader knyttet til å være med på Venezia-biennalen, samt mangelen på tilstrekkelige midler til å gjennomføre denne oppgaven.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Sterk kontrast

Moxnes hevder at hun snakker for en «stor og synlig gruppe norske billedkunstnere» som er kritiske til hvordan OCA opererer, uten å si noe om hvem disse er og, enda viktigere, hvor mange de er.

Denne «forestilte» kritiske gruppen står i sterk kontrast til det vi har opplevd den siste tiden. Senest på det åpne møtet som ble holdt på OCA 20. november for å diskutere framtiden til den norske representasjonen ved Venezia-biennalen, kom det tydelig frem at OCA er i dialog med og støttes av viktige enkeltpersoner, foreninger og institusjoner i det norske kunstfeltet, inkludert Norske Billedkunstnere, BK, Unge Kunstneres Samfund og Norsk Kulturråd.

Moxnes hevder at hun snakker for en «stor og synlig gruppe norske billedkunstnere» som er kritiske til hvordan OCA opererer, uten å si noe om hvem disse er og, enda viktigere, hvor mange de er.

Styret i OCA

Internasjonal oppmerksomhet

Moxnes’ fremstilling inneholder også faktafeil: Om hun hadde kontaktet OCA for å få sjekket fakta, kunne vi informert henne om at det ikke stemmer, som hun skriver, at OCA kommuniserer kun på engelsk. OCA publiserer informasjon tospråklig, eller på norsk eller engelsk avhengig av om målgruppen er norsk eller internasjonal. Dette er en naturlig konsekvens av å jobbe i et internasjonalt felt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Det er også viktig å understreke at flyttingen til OCAs nåværende lokaler ble støttet av både Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet, som et ledd i å forbedre OCAs evne til å skape internasjonal oppmerksomhet omkring norsk kunst. Å øke tilstedeværelsen og styrke posisjonen til norsk kunst på den internasjonale arenaen er OCAs hovedformål, og i dette arbeidet er det avgjørende å forstå og tilpasse seg kompleksiteten i feltet.

Om hun hadde kontaktet OCA for å få sjekket fakta, kunne vi informert henne om at det ikke stemmer, som hun skriver, at OCA kommuniserer kun på engelsk.

Styret i OCA

Da blir det samtidig viktig at OCAs «eiere» og grunnleggere har en god og direkte dialog for å komme til enighet om organisasjonens behov – særlig når en av de opprinnelige målsettingene var å skape et faglig organ som rådgiver til departementene innen samtidskunst. Dette har dessverre ikke vært tilfellet i det siste.

Styrke norsk kunst

Dette er bakgrunnen for at vi i OCAs styre er veldig glade for at Tajik har svart positivt på vår forespørsel om et møte for å revurdere OCAs formål og ressurser. I kontrast til hva Moxnes formidler, åpenbart på grunnlag av informasjon hun har hentet fra en artikkel Dagbladet 5. desember, er dette ikke en gransking, men en gjennomgang etterspurt av OCA for å kunne imøtekomme avstanden mellom en forsvarlig gjennomføring av OCAs mandat og de ressursene OCA har til rådighet, Et felles mål for en slik gjennomgang vil være å jobbe mot den beste modellen for å styrke norsk kunst internasjonalt.