NRK Meny
Kronikk

Misforstått mobbeoffer

I dag feires kong Carl XVI Gustafs 40 år på tronen. Svenskekongens dalende popularitet er ikke bare hans egen skyld.

KUNG CARL GUSTAF 65 ÅR

Flertallet i det svenske folk mener at Kong Carl XVI Gustaf bør abdisere og la sin datter slippe til. Kongen er misforstått, skriver Carl-Erik Grimstad.

Foto: Sandberg, Fredrik / SCANPIX

En vesteuropeisk monark som har sittet 40 år på tronen skal gjøre ufattelig mye dumt for ikke å bli elsket av sitt folk. Kong Carl XVI Gustaf har likevel klart å svekke sin popularitet. Flertallet i det svenske folk mener nå at han bør abdisere og la sin datter slippe til. MEN: det bør legges til at det ikke bare er hans skyld at det er blitt slik.

Monarkisk setefødsel

Kongens tiltredelse i 1973 var på mange måter en monarkisk setefødsel. Prinsen var 27 år gammel, farløs, ungkar og kjent som en fest- og fartsglad flørt blant Stockholms overklasseungdommer. Hans dysleksi var allerede viden kjent på en tid da lese- og skrivevansker var regnet som et tegn på sviktende intelligens.

Kongens tiltredelse i 1973 var på mange måter en monarkisk setefødsel.

Carl-Erik Grimstad, medieforsker, forfatter og journalist

I motsetning til i Norge var det en sterk anti-monarkisk stemning i svensk akademia. Da debatten om forfatningsreformer tok fart på begynnelsen av 60-tallet skrev Herbert Tingsten pamfletten «Skal kungamakten stärkas», en bok som på mange måter ble en bibel for sosialdemokratenes kamp mot kongehuset. Selv om folkestemningen var klart pro-monarkisk er det antatt at alle i ledelsen i Socialdemokraterna på slutten av 60-tallet var i favør av et statsformskifte.

«Vi er bare et pennestrøk fra republikken», sa statsminister Olof Palme. Det vanskelige arbeidet med forfatningsreformen førte fløyene i svensk politikk sammen i småbyen Torekov i Skåne i 1971. I et kompromiss ble rammene lagt for en omfattende grunnlovsendring – en endring som vingeklippet det svenske monarkiet på en måte som ingen andre bestående kongehus hadde opplevd. I tillegg bidro den internasjonale situasjonen med studentopprør og allmenn radikalisering til at den svenske kronprinsen hadde usedvanlig dårlige kort på hånden på vei mot sin nye gjerning.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Harselas

Før forfatningsendringene trådte i kraft, døde gamlekongen Gustav Adolf. Sønnesønnen fikk sitt liv snudd på hodet og det tok ikke lang tid før harselasen mot ham ble forankret i folkedypet. I forbindelse med innsettingen, 15. september 1973, tok den nye kongen valgspråket «För Sverige – i tiden». Siden kongen var kjent for sine hyppige reiser til utlandet, både offisielle og uoffisielle, ble slagordet raskt, av kongens kritikere, til «För tiden – i Sverige».

Ekteskapet førte til et betydelig opinionsoppsving for monarkiet og populariteten ble forsterket i tiden som fulgte. Den flotte, språkmektige og sympatiske dronningen ble raskt idolisert i Sverige.

Carl-Erik Grimstad, medieforsker, forfatter og journalist

På en av disse reisene, til München under OL i 1972, hadde han truffet Silvia Sommerlath, som jobbet som assistent for den vesttyske OL-komitelederen. De to giftet seg 1976. Ekteskapet førte til et betydelig opinionsoppsving for monarkiet og populariteten ble forsterket i tiden som fulgte. Den flotte, språkmektige og sympatiske dronningen ble raskt idolisert i Sverige. I løpet av seks år fikk kongeparet sine tre barn. Like fullt fortsatte hetsen mot kongen.

Alle vet at mennesker som årlig holder et hundretalls taler før eller siden går på en smell (Uunder et opptak til en nyttårstale sa for eksempel Kong Olav konsekvent kolonialsokkel i stedet for kontinentalsokkel. Talen ble gjort i opptak, men etter tredje tagning, skal produsenten ha gitt opp. Slikt rammer sjelden monarkiet på denne side av kjølen, men tabbene til slektningen i Stockholm blir ustanselig slått opp (et engere utvalg foreligger på Wikiquote). Mens kong Olavs dysleksi ble til en fordel for ham, ble det for Carl Gustaf en kilde til ganske usmakelig standup-komikk som har forfulgt ham hele livet, et eksempel er historien om knugen, angivelig en feilstavelse, høyst sannsynlig en vandrehistorie.

Satt fast i heisen

Da Sverige søkte om å få OL til Östersund i 1994 ble kongen beskyldt for å ha forspilt de svenske sjanser ved å ha kommet 20 minutter for sent til et møte han og Gro Harlem Brundtland skulle ha med OL-sjefen Antonio Samaranch. I virkeligheten satt kongens følge fast i en heis i hotellet der møtet skulle finne sted. Jeg har dette fra kongens personlige sekretær som var med i møtet, og jeg har liten grunn til å tro at dette ikke er riktig. Like fullt er den angivelige forsinkelsen blitt limt fast til ham.

Da Sverige søkte om å få OL til Östersund i 1994 ble kongen beskyldt for å ha forspilt de svenske sjanser ved å ha kommet 20 minutter for sent til et møte han og Gro Harlem Brundtland skulle ha med OL-sjefen Antonio Samaranch. I virkeligheten satt kongens følge fast i en heis i hotellet der møtet skulle finne sted.

Carl-Erik Grimstad, medieforsker, forfatter og journalist

Verre ble det da svenskekongen under et besøk i Brunei i 2004 hyllet sin vert sultanen for hans demokratiske sinnelag. Politisk ukorrekt, ja vel, men i ettertid viste det seg at kongens uttalelser var basert på «talking points» fra svensk UD.

I 1989 ble kongen viden kjent for sin uttalelse om Gro Harlem Brundtlands håndtering av norsk selfangst: «Hvis hun ikke kan ta hånd om denne, hvordan kan hun da ta hånd om det norske folk», uttalte kongen. Men selv om han ble hetset kraftig i Norge, var uttalelsen godt dekkende for svensk politikk. Kongen var dessuten leder for Verdens naturfond, og vi bør vel også legge til at norsk selfangstpolitikk på denne tiden var under omlegging og at kongen internasjonalt sett kom styrket ut som følge av episoden.

FØLG DEBATTEN: @NRKytring på Twitter

Mer alvorlige tabber

Like fullt danner disse historiene en kulisse for andre tabber av mer alvorlig karakter. Da boken «Den motvillige monark» kom ut for tre år siden skapte den således en voldsom storm. Det dreide seg om utroskap og samkvem med relativt upålitelige overklassesnobber. Likevel – også i dette tilfellet var det så mange tvilsomme sider ved historiene som ble virvlet opp, at den jevne svenske heller kastet seg over mediene som viderebrakte dem, enn å kritisere kongen.

Kanskje bør han tillegges noe av æren for at hans datter er en av de mest populære i landet.

Carl-Erik Grimstad, medieforsker, forfatter og journalist

Når nordmenn flest ynder å mobbe svenskene for deres kongehus, bør vi ikke glemme at monarkiet står sterkere i Sverige enn i vårt land (de siste målingene viser et par prosentpoengs forskjell). Kongetro svensker vil også legge større vekt på hans flotte innsats som statssjef under tsunamikatastrofen og i andre situasjoner der han har vist evne til nærhet og medfølelse. Og kanskje bør han også tillegges noe av æren for at hans datter er en av de mest populære i landet.