Kommentar

Mindre solo, mer Solberg

Den Solbergske parlamentarismen måtte justeres da regjeringen gikk fra to til tre partier. I parlamentet er regjeringens arbeidshverdag også endret.

Statsminister Erna Solberg
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Mest sannsynlig ble det ingen skramme. Det var nok ikke noe som måtte repareres eller endres.

Bordplaten Siv Jensen slo i før hun reiste seg og marsjerte ut av Frps gruppemøterom i fjerde etasje på Stortinget tålte nok såpass.

Det har vært det politikere og småbarnsforeldre kaller friske diskusjoner på Frps gruppemøter både før og helt sikkert også etter dette.

Likevel er noe nytt dette halvåret:

Etter at Venstre ble en del av regjeringen har det vært vanskeligere for Frp å få markere sine primærstandpunkt, i tillegg til å regjere på fremforhandlede kompromiss.

Dette faktum frustrerer i Frp. For Solbergs regjeringshverdag har det vært avgjørende at det ble mindre sololøp fra Frp.

Kritikere og observatører har for lenge siden døpt statsministerens velsignelse av Frps sololøp og primærstandpunkt for «den solbergske parlamentarismen». Premisset har vært at Frp har fått lov til å snakke partiprogram med stortingsrepresentanter og regjeringsplattform med statsråder. Og at dette har vært helt ny praksis i norsk politikk siden 2013.

Frp-protester

sivmøte

VG fortalte tidligere i sommer om gruppemøtet hvor Siv Jensen slo i bordet og forlot møtet. Bilde er fra en annen anledning på veg ut fra stortingets høringsal.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Frp har protestert mot trygdeoppgjør, sukkeravgift, slokkingen av FM-nettet fra stortingsgruppa. Frps stortingspolitikere ville gå lenger enn regjeringens asylforlik med deler av opposisjonen, rett etter at det var signert. Frp-Listhaug har både som statsråd og stortingspolitiker kommet med uttalelser og Facebook-oppdateringer statsministeren ikke har stilt seg bak.

Solberg har hele sin første statsministerperiode forklart og vist forståelse fordi hun mener både Frp og regjeringen er tjent med dette. Det virker som at hun ikke kunne gjøre det lenger, og derfor måtte stramme inn på praksisen. Det var bakteppet da Siv Jensen slo i bordet overfor sine egne i mai.

Fordi Frps stortingsgruppe ikke fikk snakke høylytt med partiprogrammet i hånd om sukkeravgift, snøscooter-løyper, Color Line-saken, trygdeoppgjøret.

Erna Solberg har, om ikke slått i bordet, så i hvert fall sagt hvor skapet skal stå for trepartiregjeringen:

Den solbergske parlamentarismen, kunne blitt Solbergs problem. Skulle hun la Frp få lov til den slags, måtte Venstre få tilsvarende handlingsrom i Stortinget. Det ville åpnet for et annet problem: sentrumspartiet Venstre ligger logisk nok ofte nærmere opposisjonens standpunkt. Solo-Venstre ville kunne ført til flertall mot regjeringen, mens solo-Frp oftest fungerte som en markering på fløyen.

Venstres primærstandpunkt som ligger nærmere opposisjonen, ville altså vært farligere enn når Frps primærstandpunkt er til høyre for partiet Høyre.

Så selv om Venstres første halvår i regjering ikke har gitt så store konflikter med Frp i offentligheten, som flere nok var forberedt på, har det innsnevret Frps handlingsrom på en måte som gjorde at Jensen måtte slå i bordet hos sine egne: Ville de ha makt, fortsette i regjering, var mindre markering prisen å betale. Punktum. Håndflate mot bordplate.

Flere flertall er mulig

sivtrine

Dette er det første halvåret hvor Siv Jensen og Trine Skei Grande har sittet sammen i regjering. Det har endret måten partiene samarbeider på, skriver NRKs kommentator.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Venstres inntreden i regjering, kombinert med KrF alene på vippen i Stortinget har også vist hvordan valgresultatet i fjor høst svekket de fire avtalepartienes samlede styrke i parlamentet. Regjeringen har fått flertall mot seg i viktige saker denne våren. Det startet for så vidt rett før jul med lærernormen som ble presset inn av KrF i budsjettforliket. Denne våren har det fortsatt med flere saker, innstrammingene mot adgangen til innleie av arbeidskraft er det tydeligste eksempelet. Bemanningsnorm i barnehagene og styrking av ideelle aktørenes rolle i barnevernet et annet.

Frem mot jul blir KrFs videre arbeid med regionreformen og mulige oppfølging av riksrevisjonsrapporten som kritiserer regjeringens arbeid med objektsikring viktig. Den utvidede Solberg-regjeringen som ikke har samarbeidsavtale i bånn, er en mer ekte mindretallsregjering denne perioden enn forrige. Det har vi merket denne perioden hvor Stortinget har rekordmange anmodningsvedtak, hvor man instruerer regjeringen.

Derfor er Solbergs politiske navigering viktig og mer fintfølende enn før. Derfor har hun justert kursen for den solbergske parlamentarismen. Hun må ha kontroll og sikre at regjeringen har god oversikt over hvordan Stortinget navigerer. Regjeringen kan ikke provosere unødig.

En annen effekt av Venstres inntreden i regjering har vært at politikken dras i en sentrumsretning før den legges frem i Stortinget. Det har påvirket KrFs handlingsrom. I forrige periode gjorde KrF og Venstre denne jobben sammen på Stortinget. Nå er KrF alene om å gjøre jobben, om politikk som ofte er nærmere sentrum enn forhandlingsposisjonen var før. Det kan gjøre det enklere for KrF å ta steget inn i regjering.

Mer Solberg

Solberg har styrket seg som statsminister dette halvåret. Også fordi hovedkonkurrenten har slitt. Men hennes Høyre ligger markert over valgresultatet på målingene. Venstre balanserer fortsatt på sperregrensen, men «er mindre sutrete i offentligheten», som de selv hadde behov for å markere da Trine Skei Grande oppsummerte halvåret før sommeren.

Frps junisnitt er det laveste så langt i år, og den svakt nedadgående trenden er lavere enn valgresultatet i fjor. For Frp synes angrep alltid å være det beste forsvar, så når man har mindre handlingsrom i nasjonalpolitikken, ble løsningen å lange ut mot Oslo-byrådet, Ap, MDG og Rødt fra den bilfrie plassen foran Oslo rådhus da Siv Jensen skulle ønske god sommer.

Enn så lenge har Solberg samlet laget med pengebruk og betalt seg ut av noen problemer. Det har hjulpet henne dette halvåret. Rekordbeløp til bøndene, gjorde at landbruksoppgjøret ikke ble noen thriller med et distriktsvennlig KrF i hovedrolle og med hovedregi på Stortinget. Regjeringen og bøndene ble enige. Den samme regjeringen viser vilje til å kjøpe seg ut av et mulig problem i saken om lærernorm og barnehagenorm. Dyre ordninger de selv ikke tror på, får penger for å sikre flertall. Konklusjon og konsekvens: Mer penger kan være en god løsning.

Enige ble også de fire borgerlige partiene om revidert nasjonalbudsjett. Alle fikk litt, og den største enkelt-oppofrelsen budsjettkameratene måtte gjøre for å flytte på 250 millioner kroner, var å ta 100 millioner kroner fra et byggeprosjekt på NMBU, den tidligere landbrukshøyskolen på Ås. Som blir bygget uansett. Konklusjon og konsekvens: Når man ikke må prioritere hardt, blir det enklere.

«Vårt svar er ikke mer penger, men mer enn penger», sa Solberg til sitt sentralstyre for et par uker siden. Og fortsatte: «Mer penger er det lateste svaret når man ikke har andre svar.» Det bærer bud om at mer penger og hardere prioriteringer vil kunne bli refrenget resten av perioden.

Mindre rom for sololøp, en hissigere og mer samkjørt opposisjon, kombinert med mindre økonomisk handlingsrom gjør de kommende halvår mer krevende for Solberg enn våren 2018.

Men mer penger og mindre sololøp har sikret husfreden denne våren.