«Northug er unorsk, han går egne veier». «Jeg elsker at mannen har selvtillit som er veldig unorsk». «Flott type, litt unorsk – og det kan vi trenge noen ganger». Når Petter Northug vinner skirenn, dras de flotte adjektivene frem. Da er vi glade for at Northug innehar akkurat de kvalitetene vi ser på som «unorske». Han er proppfull av selvtillit, overlegen og verdensvant.
Men når han lar være å møte opp til medaljeseremonien i NM, fordi han heller vil fokusere på det kommende VM, da våkner den gamle skimoralen fra dvalen.
LES: Prest refser Northug
Northug har aldri vært på dugnad, han representerer en «fremmed skikultur», han er blitt for stor for Norge, hyler kritikerne. Kan han ikke bare oppføre seg slik vi forventer av våre skihelter? Trekke feltet, gå på medaljeutdelinger, smile på pressekonferansen og ta ut sin eventuelle frustrasjon på trening i våre mange dype skoger?
Skimoralistene
Nei, han kan ikke det. Northug provoserer. Debatten etter NM (der heller ikke Marit Bjørgen, Therese Johaug eller Martin Johnsrud Sundby møtte opp til medaljeutdeling) viste oss dette tydelig. Profetene for den sunne norske skimoral meldte seg på rekke og rad, de som kunne fortelle at den ulydige Northug brøt skiens ti bud. Dommen var tydelig: Northug eier ikke norsk folkeskikk.
Men hvilken folkeskikk er det han ikke har? Hvorfor må vi tre en norsk kontekst rundt mannen? Hvorfor må han måles med «våre norske verdier» til enhver tid? Er det ikke mulig å finne andre verdier i det han gjør?
LES: Sundby i strupen på Northug
Uvurderlig for rekrutteringen
Jeg tror det. Ingen har skapt mer skientusiasme de siste ti årene enn Petter Northug. Kombinasjonen av rappkjefta personlighet og ekstreme resultater gir rekruttering. Når gutta i klassen til sønnen min skal kappgå ski, er de ikke Rønning, Røthe eller Johnsrud Sundby. De er Petter. Ikke et vondt ord om de andre på skilandslaget, jeg heier like mye på dem. Men jeg tror at Northug er uvurderlig for rekrutteringen til langrenn.
Han har også satt norsk idrett på kartet. Andre land ser til Norge for skiresultater. De kan ikke annet, slik er vinnerlogikken: Man ønsker å trene på samme måte som vinneren. «Looking to Norway» skyldes riktignok ikke Northug alene, Norge har stort sett vært storebror i langrennssporet så lenge vi kan huske. Men hans betydning skal ikke undervurderes.
LES: – Northug får særbehandling
LES: Slik går Northug inn i VM-bobla
Korttidshukommelse
Om Northug bryter med en type fellesskap, den trauste norske folkeskikken, skaper han andre. Ingen glemmer vel VM 2011, og den fellesskapsfølelsen som Northug i spissen var med på å skape? Da var han alles helt, vi elsket den kyniske og munnrappe trønderen. Da var det ikke mye sutring over at han ikke gikk NM det året. Nordmenn husker ikke lenge når de store gullmedaljene kommer.
LES OGSÅ: Er jegeren den nye hipsteren?
Når VM i Val di Fiemme er ferdig 3. mars, er alt glemt. Da har vi ruset oss på Northugs prestasjoner (for de kommer). Da vet vi at det bare er medaljer som teller: Ikke hans oppførsel utenfor skiarenaen, ikke at han jugde på seg sykdom før NM i 2011, ikke det at han ikke trakk feltet i årets 30 kilometer. Å påstå noe annet er ren løgn.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Bryter med idealet
Northug viser at hardt arbeid lønner seg. Han kan være en inspirasjon for unge som ønsker å prestere i idrett, for hans evne til å skille det viktigste fra alt det andre er unik. Det ser vi i TV2-programmet «Sirkus Northug». I tillegg utfordrer han det trauste og kjedelige norske helteidealet. Ikke et vondt ord om Koss, Ulvang, Dæhlie, Brå, Estil & co. Men Northug bryter med idealet om den stillferdige og pliktoppfyllende idrettshelten med ekte norsk granbar i sveisen, han som egentlig er litt flau fordi han vant. Jeg synes dette er befriende.
Han har ofret mye for suksessen, og vi glemmer alle de uendelige timene vi ikke ser ham, alene i skogen, halsende opp bakkene med ett mål for øye: Bli best, med det norske flagget på brystet. I tillegg er Northug underholdende. Han spiser faktisk også grøt, han drar hjem til mor i julen, og han elsker å terge svenskene.
Den uskikkelige Northug svikter ikke i Val di Fiemme. Da er surmulingen glemt. Da er Northug norsk. Helt til neste års NM.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
