NRK Meny
Kronikk

Midlertidighet = utrygghet

Forslaget om å gjøre det enklere å ansette folk midlertidig vil endre maktbalansen i arbeidslivet. Akkurat slik Høyre og Frp vil.

Robert Eriksen

Arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) forslag til endringer i arbeidsmiljøloven får ikke applausen sin fra «folk flest», men fra den rike eliten, skriver kronikkforfatteren.

Foto: NRK

I forrige uke la arbeidsminister Robert Eriksson fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Han vil blant annet gjøre det mulig å pålegge mer overtid og mer søndagsjobbing, og åpner for at vikarer kan tjene mindre enn andre ansatte.

Jeg skal her fremsette fem argumenter for hvorfor Robert Erikssons lovforslag rammer folk flest, og bør stanses i Stortinget.

1. Det kommer ikke flere i jobb

Et hovedargument for enklere tilgang til midlertidige ansettelser, er at det vil gi flere muligheten til å komme i jobb. Bedriftene vil rett og slett ansette flere, fordi en midlertidig ansettelse reduserer arbeidsgivernes risiko.

Fafo-forsker Jørgen Svalund undersøkte i sin doktorgrad fra 2013 hvordan regelverket for midlertidige stillinger har påvirket nordiske lands arbeidsmarked. Hans konklusjon er at enklere tilgang til midlertidige stillinger ikke bidrar til å få flere ut i jobb, men reduserer andelen faste ansatte og skaper et mer todelt arbeidsmarked. I Sverige, hvor det er svært enkelt å ansette folk i midlertidige stillinger, er hver sjette arbeidstaker midlertidig ansatt. I Norge og Danmark er andelen bare en av ti. Blant dem som i utgangspunktet hadde midlertidig jobb, var risikoen for arbeidsløshet lavest i Norge, og høyest i Sverige.

Det kan føre til et A-lag og et B-lag i arbeidslivet.

Audun Lysbakken

Et særlig viktig argument for arbeidsministeren har vært at grupper som funksjonshemmede eller unge arbeidstakere sliter med å få innpass i arbeidslivet. Det er et engasjement jeg deler fullt ut.

Svalunds analyse viser at et strengt stillingsvern kan ha en viss utestengningseffekt for slike grupper, men at mer midlertidighet kan gjøre at flere arbeidstakere blir sittende fast i dårlige jobber med dårlige vilkår. Altså at det kan føre til et A-lag og et B-lag i arbeidslivet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har derfor vært kritisk til økt midlertidighet, fordi det går dårlig sammen med folks behov for trygghet i hverdagen. Mer midlertidighet er derfor en dårlig strategi for å hjelpe ungdom og funksjonshemmede inn i det det ordinære arbeidslivet.

2. Færre får tryggheten en fast jobb gir

Når faste ansatte nå slutter, vil mange bedrifter heller velge å utlyse midlertidige stillinger. Flere midlertidig ansatte betyr færre fast ansatte. Det er billigere og det gir bedriftene større handlingsrom. I praksis vil de varslede endringene gjøre det lovlig at alle nyansettelser kan være midlertidige i ett år.

Mange av oss har hatt en midlertidig stilling i en periode av livet.

Audun Lysbakken

Mange av oss har hatt en midlertidig stilling i en periode av livet. Det er helt greit en stund, men over tid kan midlertidighet bli en stor belastning. Det blir vanskelig å planlegge livet.

Robert Eriksson sier han gjennomfører en modernisering av arbeidslivet. Men det er ingenting umoderne med faste ansettelser. Tvert imot er fast jobb noe av det som gir oss muligheten til å ta frie valg i livet. Fast jobb gir oss trygghet og valgfrihet.

3. Dagens regelverk er fleksibelt

Høyre, Frp og Venstre tegner et bilde av et rigid og firkantet arbeidsliv der det er umulig å prøve ut nye ideer. Virkeligheten er en annen. Fagbevegelsen innvilger de aller fleste søknader om unntak fra arbeidsmiljøloven.

Problemet er heller ikke at det er for få midlertidige ansatte – det er for mange.

Audun Lysbakken

De sentrale forbundenes rett til å stanse slike avtaler er en viktig sikkerhetsventil, så ikke arbeidstakere lokalt kan presses inn i avtaler som går på tvers av helse- og sikkerhetshensyn. Det er heller ingen høy terskel for å komme inn i arbeidslivet. I dagens arbeidsmiljølov ligger muligheten for en prøvetid på seks måneder, og 14 dagers oppsigelsestid. Til prosjekter, vikariater og sesongarbeid er midlertidige stillinger tillatt. En av ti norske arbeidstakere er midlertidig ansatt i dag. Når høyresiden poengterer at ansatte i midlertidige stillinger kommer ut i fast jobb etter hvert, er det jo nettopp fordi dagens regelverk kombinerer en slik fleksibilitet med retten til fast jobb.

Problemet er heller ikke at det er for få midlertidige ansatte – det er for mange. Helsesektoren og forskning og høyere utdanning er blant verstingene. For det første gir det utrygghet for de ansatte. For det andre fordi man sjelden blir en bedre forsker eller helsearbeider av uforutsigbarhet og usikkerhet på jobb.

4. Arbeidsfellesskapene vil svekkes

Undersøkelser viser at Norge er i verdenstoppen når det gjelder arbeidsglede og trivsel. Norsk arbeidsliv er i stor grad preget av samarbeid og tillit, og denne tryggheten er noe av det beste ved det norske samfunnet. En hovedgrunn til det er at vi har høy jobbsikkerhet, og mange fagorganiserte.

Midlertidighet handler også om makt.

Audun Lysbakken

Når flere er midlertidig ansatt, blir det mer konkurranse og mindre solidaritet på jobb. Sjefens skjønn betyr mer, og et godt forhold til sjefen blir viktigere. Derfor handler midlertidighet også om makt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

5. Makt og penger flyttes til toppen

Det er lett å forstå hvorfor arbeidsgiversiden vil endre arbeidsmiljøloven. Midlertidige ansettelser er billigere. Det svekker arbeidsfellesskapene og fagbevegelsens innflytelse, fordi midlertidig ansatte sjeldnere fagorganiserer seg. Med flere midlertidige ansatte øker konkurransen på arbeidsplassen. Midlertidig ansatte vil lettere føle seg forpliktet til å si ja til ledelsens krav. Forslaget om midlertidighet vil endre maktbalansen i arbeidslivet, akkurat slik Høyre og Frp vil.

Arbeidsministeren gjemmer seg bak sitt eget politikerspråk.

Audun Lysbakken

«Dette er en myk oppmyking av arbeidsmiljøloven», sa arbeidsministeren, bare for å understreke at han er den mykeste av de myke. Slik gjemmer han seg bak sitt eget politikerspråk. Ingen vanlige arbeidstakere snakker slik. Ingen tilkallingsvikarer ville sagt at mer søndagsarbeid var «mykt», akkurat som ingen forskere i etableringsfasen ville beskrevet sin fjerde midlertidige stilling som «moderne». Derfor kommer heller ikke applausen for Erikssons lovforslag fra «folk flest».

Den kommer fra den rike eliten.