Hopp til innhold
Kronikk

Flere midlertidige jobber er ikke løsningen

Å svekke arbeidsmiljøloven og åpne generelt for midlertidige tilsetninger, er ikke måten å få flere funksjonshemmede ut i jobb.

Tilrettelagt arbeidsplass

For å få funksjonshemmede i arbeid trengs gode ordninger for å tilrettelegge arbeidssituasjonen, ikke en svekkelse av arbeidernes rettigheter, skriver Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Liv Arum.

Foto: Illustrasjon: BilderBox.com/colourbox.com / Erwin Wodicka

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å myke opp arbeidsmiljøloven, mens fagbevegelsen truer med streik. Dette er tema for Debatten på NRK1 torsdag kl. 21.30.

Arbeidsminister Robert Eriksson har flere ganger vist til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) når han tar til ordet for at mangelen på midlertidige tilsettinger er et problem for funksjonshemmede som ønsker jobb.

Men FFO ønsker ikke en endring i arbeidsmiljøloven som åpner generelt for midlertidig tilsetting. Vi mener dette gir et dårligere stillingsvern for ansatte, og det hjelper ikke funksjonshemmede.

Mange funksjonshemmede trenger fleksibilitet i sin arbeidssituasjon, men det må ikke gå på bekostning av den enkelte arbeidstakers rettigheter.

Fleksible og individuelle løsninger

Med fleksibilitet mener vi at det må finnes fram til gode måter å tilrettelegge arbeidssituasjoner på som kommer både arbeidssøker og arbeidsgiver til gode.

De må sammen finne fram til gode individuelle løsninger som fungerer i hverdagen. Vi har i dag et tiltaksapparat som NAV har ansvar for, og NAV kan også bistå og gi veiledning på den enkelte arbeidsplass om mulighetene for å bruke ulike tiltak i tilretteleggingsarbeidet.

Det oppstår problemer når tiltaksapparatet er for lite kjent blant arbeidsgivere, og de er ukjente med at NAV kan bistå i arbeidet med tilrettelegging.

Løsningen ligger ikke i å svekke arbeidsmiljøloven og åpne generelt for midlertidige tilsetninger. Løsningene ligger i den individuelle tilpasningen der ulike tiltak kan iverksettes og der arbeidsgiverne vet at de kan få hjelp i prosessen.

Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Et eksempel er at Tilretteleggingsgarantien omtales av mange som NAVs ukjent juvel. Den kan ikke forbli ukjent. Jeg tror langt flere arbeidsgivere vil våge å ansette funksjonshemmede hvis de kjente mulighetene og var trygge på at de fikk hjelp i opplæringsprosessen.

Løsningen ligger derfor ikke i å svekke arbeidsmiljøloven og åpne generelt for midlertidige tilsetninger. Løsningene ligger i den individuelle tilpasningen der ulike tiltak kan iverksettes og der arbeidsgiverne vet at de kan få hjelp i prosessen.

Målet er varig arbeid

I regjeringens innsats for å få flere funksjonshemmede i arbeid brukes midlertidige stillinger i flere av tiltakene. Så dagens regelverk åpner allerede for muligheten til å prøve seg. Ett av tiltakene som har vært vellykket er de statlige traineestillingene. For de som kommer inn i disse stillingene har det vært springbrett videre inn i arbeidslivet og til varige jobber.

Slike treningsstillinger for funksjonshemmede skal gi den enkelte yrkeserfaring, økt kompetanse og åpne for muligheten til varig arbeid. Men evalueringene av ordningen viser også at det har fungert som god trening for arbeidsgiverne. Mellomlederne som har hatt ansvar for traineene har fått god erfaring med det å ha arbeidstakere som trenger litt mer tilrettelegging enn vanlig.

Det sentrale momentet i disse innsatsene er at det er planlagte løp innenfor kjente rammer som gir arbeidssøker trygghet på hva som skal skje; og at målet er varig arbeid for arbeidssøker.

Det sentrale momentet er at det er planlagte løp innenfor kjente rammer som gir arbeidssøker trygghet på hva som skal skje; og at målet er varig arbeid for arbeidssøker.

Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Les også:

Kombinere trygd og arbeid

FFO mener mer fleksibilitet ved å ha større muligheter til å kombinere arbeid og trygd, vil være positivt for mange arbeidssøkere som har en uførepensjon. Ulike regjeringer har støttet dette, men denne fleksibiliteten er ikke godt nok i varetatt. Dette vil i særlig grad være aktuelt for arbeidssøkere som ikke kan jobbe full tid.

Å finne deltidsstillinger som kan passe for denne arbeidssøkergruppen er viktig. Vi trenger kapasiteten som arbeidsinnsatsen til disse menneskene representerer. Det innebærer at vi trenger deltidsstillinger å tilby, men disse arbeidstakerne må ha samme rettigheter og stillingsvern som fulltidsansatte.

De fleste av oss trenger stabilitet og trygghet i jobb og egen inntektssituasjon. At deltidsstillinger også er faste er avgjørende for folk som trenger forutsigbarhet i sin livssituasjon og trygghet i et arbeidsforhold. Det gjelder også for funksjonshemmede arbeidssøkere og de som ønsker å finne løsninger for hvordan de kan kombinere arbeid med trygd.

Skaper usikkerhet

Jeg tror midlertidighet i et jobbforhold skaper usikkerhet. Midlertidig tilsetting uten plan og klare mål for hva endepunktet skal være, vil svekke arbeidstakere som er avhengig av tilrettelegging. Jeg tror også at generell midlertidighet i et tilsettingsforhold også kan påvirke arbeidsgivers vilje til å satse på denne arbeidstakeren.

At deltidsstillinger også er faste er avgjørende for folk som trenger forutsigbarhet i sin livssituasjon og trygghet i et arbeidsforhold. Det gjelder også for funksjonshemmede arbeidssøkere og de som ønsker å finne løsninger for hvordan de kan kombinere arbeid med trygd.

Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Jeg mener derfor at for å få flere funksjonshemmede i arbeid må det planlagte innsatser til, som er tilpasset den enkelte, samtidig som arbeidsgiver kan være trygg på å få bistand og hjelp.

Planlagte løp med tydelighet på hva målet skal være er nødvendig for å lykkes med å gi folk varig arbeid. Å få flere funksjonshemmede i jobb, vil det norske samfunnet tjene på.