Kommentar

Mer til dem som har mest fra før

Etter budsjettforhandlingene er trenden fortsatt at alle partiene på stortinget gir mer til dem som har mest fra før. Og miljøsaken taper.

jonas
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

For å starte med forbeholdet: Alle endringene fra forrige måned er i Norstats desember-barometer innenfor feilmarginene, ingen endringer er signifikante.

Likevel: Hovedtendensen er at Arbeiderpartiet styrker seg på bekostning av absolutt alle andre. Det er uansett interessant å se nærmere på. Denne måneden setter alle de andre partiene, foruten Sp, den for dem ugunstige ettervalgsrekorden i å avgi velgere til Ap. De gir altså flere velgere til det partiet som så definitivt har flest fra før.

Hovedtendensen er at Arbeiderpartiet styrker seg på bekostning av absolutt alle andre

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Denne måneden skjer det i større grad, og på noen områder mer poengtert. I så stor grad at Ap nærmer seg rent flertall.

Oppsummert: Ap gjør tidenes måling hos Norstat for NRK fordi alle parti avgir store velgermasser til Støres parti.

  • For andre måned på rad er det ingen Ap-velgere som går til Høyre, mens det er ny ettervalgsrekord i andelen Høyre-velgere fra i fjor som går til Ap. Flere enn 78 000 velgere bytter side. Det tilsvarer 10,3 prosent av Høyre-velgerne fra ifjor.
  • Frem til nå har det vært liten overgang direkte fra Frp til Ap. Frp-velgerne har heller satt seg på gjerdet. Denne måneden er første gang etter stortingsvalget at det går flere velgere direkte fra Frp til Ap enn som er usikre. Isolert flere enn 75 500 velgere, det tilsvarer 16,3 prosent av Frp-velgerne i fjor.
  • Alle stortingspartiene bortsett fra Sp setter ettervalgsrekord i lekkasje til Ap, for Sp ble rekorden satt forrige måned.
  • Ap har høyest lojalitet (92,8 prosent) og lavest andel usikre velgere (5,3 prosent) av samtlige partier.
  • Hele 25 prosent av SV-velgerne i fjor ville nå ha stemt Ap. Det er en bemerkelsesverdig stor overgang direkte fra ett parti til et annet.
  • Ap får støtte fra to av ti stemmeberettigede som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Dette er ca 165 000 velgere som i liten grad er lojale og kan «forsvinne like fort som de kom». Dette bidrar selvsagt vesentlig til den rekordhøye oppslutningen.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Overganger til Ap» i nytt vindu

Brutto velgeroverganger til Ap fra de andre partiene etter valget.

Kun én budsjettforhandlingsvinner

Av de fire partiene som i dagesvis gikk inn og ut av statsrådssalen for å finne et flertall for statsbudsjettet, er det bare Frp som nådd inn til flere velgere denne måneden. Hele målingen er tatt opp etter at forhandlingsresultatet ble presentert i Stortingets vandrehall.

Hele 25 prosent av SV-velgerne i fjor ville nå ha stemt Ap. Det er en bemerkelsesverdig stor overgang direkte fra ett parti til et annet.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

KrF gikk frem fra oktober til november, altså i ukene hvor de kritiserte regjeringens budsjettforslag, men har ikke maktet å holde på fremgangen når de selv har påvirket budsjettet. Samtidig er endringene innenfor feilmarginene, og kan være en korreksjon av november-fremgangen.

Venstre faller under sperregrensen på denne målingen. Dobbelt så mange velgere som forrige måned går til Ap. Overgangen til Høyre er mindre enn noen gang etter valget, til Frp har det ikke vært noen som helst overgang på alle Norstat-målingene etter valget. Venstre-velgerne kan altså ikke sies å ha særlig tro på regjeringsprosjektet som partiet er en indirekte og avtalebasert del av. Nær hver tredje Venstre-velger setter seg på gjerdet, og i tillegg er Venstre det partiet med desidert lavest lojalitet. Bare fire av ti som stemte på Venstre i fjor ville gjort det samme nå.

Tre miljøpartier under sperregrensen

Med Venstre under sperregrensen, er alle de tre mest profilerte partiene i miljøsaken under sperregrensen. Hverken MDG eller SV klarer å profilere seg som tydelig alternativ til Venstre (og KrF) og den borgerlige regjeringen. For åttende av 14 mulige ganger er MDG større enn SV på Norstats målinger for NRK.

Budsjetteffekter

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Oppslutning store» i nytt vindu

Regjeringen fikk seg en knekk etter budsjettfremleggelsen.

I NRKs nyhetssak om partibarometeret for desember, mener både Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre at det er budsjetthøsten som kan forklare det meste av det vi ser av utvikling i velger-landskapet.

blåvalgkamp

Statsminister Erna Solberg (H) tar juleferie med færre velgere å vinke til. I høst har mange vinket henne farvel.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Det var budsjettet som satt i gang de første virkelig store velgervandringene som har vart over tid og vært entydige uansett byrå. I tillegg har vi fått store overskrifter av et Frp under 10 prosents oppslutning på én måling, og Ap over 40 prosent på andre.

Regjeringen har tapt oppslutning denne høsten det har vært så bratt.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Helt fra november 2013 har Norstat-målingene for NRK vist Ap godt over valgresultatet på 30,8 og Frp under valgoppslutningen på 16,3 prosent. Høyre holdt valgresultatet sitt frem til februar.

Det er naturlig at velgerne er mer på vandring desto lenger tid som har gått siden forrige valg. Det er også naturlig med en reaksjon på et statsbudsjett. Men styrken og tydeligheten i de endringene som har skjedd etter budsjettet er klare. Og det er oppsiktsvekkende nok kun ett av opposisjonspartiene som tjener på dette. The winner takes it all. Mens regjeringen har tapt oppslutning denne høsten det har vært så bratt.

Lageret av Høyre-Frp-sympatisører er i ferd med å tømmes, som man kanskje ville sagt.

---

Norstat har i perioden 28. oktober til 3. november spurt 970 personer om hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg nå og hva de stemte ved stortingsvalget i 2013. 680 personer har oppgitt partipreferanse.

Oppslutningen for de ulike partiene må tolkes innenfor feilmarginene som varierer mellom 0,7 og 3,7 prosentpoeng og er størst for de største partiene.