Kronikk

Mer pisk i klimapolitikken

Skal vi nå målet om å halvere Norges utslipp innen 2030, trenger vi flere forbud og påbud.

Stig Schjølset

Vi bør lære av suksessen med oljefyringsforbudet og vurdere hvor vi kan gjøre tilsvarende grep, skriver kronikkforfatter.

Foto: Caroline Dokken Wendelborg / Zero

Snart skal regjeringen legge fram en ny klimamelding. Den bør være en plan for hvordan Norges utslipp skal reduseres med minst 55 prosent innen 2030. Det er et krevende mål som må innfris gjennom en kombinasjon av virkemidler.

Vi trenger høyere avgifter på utslipp, en grønnere næringspolitikk og strenge klimakrav i offentlige innkjøp.

Alt dette vil bidra. Men et grep som garantert vil gi resultater, er å forby bruk av fossil energi.

Forbud og påbud høres gjerne drastisk ut, men de er en viktig del av politikkens verktøykasse. Ofte er resultatet at det virker rart at ting var lov i utgangspunktet.

Opp med hånda de som savner den ozonødeleggende gassen freon i hårspray. Gi lyd hvis du ønsker å oppheve forbudet mot å røyke inne på restauranter. Send meg en tweet hvis du skulle ønske du kunne sette ungene i baksetet uten å måtte tenke på setebeltet, i en bilmodell som ikke hadde vært gjennom en sikkerhetskontroll.

Vi må ha et stort temposkifte i klimapolitikken i løpet av det neste tiåret.

Forbudet mot oljefyring er et av de mest effektive tiltakene i norsk klimapolitikk. Forbudet gjelder fra i år, men vedtaket ble fattet allerede i 2012. Det ga privatpersoner, boligsameier og bedrifter flere år til å bytte ut oljefyring med mer miljøvennlige alternativer.

Vi bør derfor lære av suksessen med oljefyringsforbudet og vurdere hvor vi kan gjøre tilsvarende grep. ZERO mener at følgende forbud og krav bør innføres før 2030:

Forbud mot bruk av fossile brensler i industrien

Mange industrivirksomheter kan erstatte fossil brensel med elektrisitet eller eventuelt andre fornybare alternativer som biobrensel. Et forbud mot fossile brensler kan innføres med hjemmel i forurensningsloven.

Forbudet bør i utgangspunktet gjelde for ikke-kvotepliktig industri, ettersom faren for karbonlekkasje er større for kvotepliktig industri.

Opp med hånda de som savner den ozon-ødeleggende gassen freon i hårspray.

Miljødirektoratet bør utrede når et forbud kan innføres, hvilke virksomheter som skal ha mulighet til å søke unntak og om forbudet eventuelt kan omfatte deler av kvotepliktig industri.

Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser

Da forbudet mot oljefyr trådte i kraft i 2020 var fossil oljefyring til strøm og varme på byggeplass unntatt. Fra 2022 utvides oljefyrforbudet til også å gjelde fossil olje til byggvarme på byggeplasser.

Dette bør være første steg mot et forbud mot alle former for fossil brensel på byggeplasser. Den raske utviklingen av fornybare og utslippsfrie løsninger på byggeplasser tilsier at et slikt forbud nå kan varsles.

Forbud mot fossil gass til oppvarming

Regjeringen innførte forbud mot all fossil oppvarming i alle nybygg tilbake i 2015. I juni 2016 ba Stortinget regjeringen om å sørge for at forbud mot fossil oppvarming skal gjelde all fossil oppvarming.

Daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sa i 2017 at regjeringen ville sette i gang utredning av dette. Utredningene er ferdig for lengst. Nå er det på tide å sørge for gjennomføringen.

Påbud om lav- og nullutslippsløsninger for supplyskip

Teknologiutviklingen i maritim næring viser at utslippsfrie løsninger blir tilgjengelige i stadig flere skipssegment.

I handlingsplanen for grønn skipsfart som ble lagt fram i juni 2019, annonserte regjeringen at den ville vurdere å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for supplyfartøy i havbruksnæringen og i petroleumsvirksomheten.

Forbudet mot oljefyring er et av de mest effektive tiltakene i norsk klimapolitikk.

I juni vedtok Stortinget at regjeringen skal legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.

Regjeringen må nå innføre slike krav for supplyskip og arbeidsbåter. Det vil også gi aktivitet og verdiskapning i den maritime leverandørindustrien.

Krav om nullutslipp i verdensarvfjordene

Stortinget vedtok i 2018 at det skal stilles krav om nullutslipp for turistskip og ferger i verdensarvfjordene fra 2026.

Dette kravet må nå lovfestes, og det bør også utvides til andre norske fjorder.

Krev utslippsfri kollektivtransport

Regjeringen har allerede vedtatt et mål om fossilfri kollektivtransport innen 2025. Det er ikke lenge til, men fossilfrie og utslippsfrie løsninger er heldigvis fullt tilgjengelige for kollektivtransporten.

Anbudsregimet gjør det mulig å stille krav om fossilfri og hovedsakelig utslippsfri kollektivtransport.

Hvis dette forskriftsfestes som krav for alle kommende anbud på kollektivtransport, kan kollektivtrafikken bli den første delen av transportsektoren som blir helt fossilfri.

Ingen av disse forbudene kan innføres over natten. Bedrifter må få tilstrekkelig tid til å bytte ut maskiner og annet utstyr med fossilfrie løsninger.

I overgangsperioden kan det gis statlig støtte, for eksempel gjennom Enova. I enkelte tilfeller kan det også gis særskilte eller tidsbegrensede unntak. Men så lenge det ikke er tvil om at den fossile energien skal fases ut, vil effekten av tiltaket – investeringer, innovasjon og utslippskutt – bli synlig flere år før forbudet trer i kraft.

Forbud og påbud høres gjerne drastisk ut, men de er en viktig del av politikkens verktøykasse.

Vi må ha et stort temposkifte i klimapolitikken i løpet av det neste tiåret. Da trenger vi gulrot for å hjelpe bedrifter med de lange teknologiløpene mot nullutslipp i alle sektorer.

Men for å unngå at det offentlige tar en for stor del av regningen, må vi også bruke både krav og forbud.

Det vil både være i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, og det vil være den sikreste måten å sikre en rask utfasing av fossil energibruk.