Denne replikken er et svar til teksten «Oppdrag lykke – et oppdrag for folkehelsa?» av Lisa Vivoll Straume og Torkjell Winje.
Denne høsten viser NRK TV-serien «Oppdrag lykke» hvor vi møter fire personer som «ved hjelp av teknikker fra positiv psykologi skal … prøve å få mer glede i hverdagen». Og i en kronikk på NRK Ytring postulerer Lisa Vivoll Straume og Torkjell Winje at positiv psykologi har et stort potensial til å bedre den psykiske folkehelsa.
Men hvor god effekt har egentlig bruk av teknikker fra positiv psykologi i å fremme subjektivt og psykologisk velvære, og å forebygge psykiske lidelser? Nesten ingen, om man skal tro behandlingsforskningen.
Dårlig metode på studier
Den nederlandske forskeren Linda Bolier og hennes kollegaer publiserte nylig en såkalt metaanalyse, altså en gjennomgang og vurdering av 39 studier som undersøkte effekten av behandling basert på teknikker fra positiv psykologi.
Fordi det er et veletablert forskningsfunn at studier med lav metodisk kvalitet overvurderer den faktiske effekten til behandlingen, vurderte man alle studiene på seks grunnleggende metodiske kvalitetskriterier. Av alle studiene de så på, var det ingen som tilfredsstilte alle seks kvalitetskriteriene. Bare ett studie ble vurdert å ha høy metodisk kvalitet, mens henholdsvis 18 og 20 studier hadde middels og lav metodisk kvalitet.
De fleste studier av behandlinger basert på positiv psykologi har altså ikke tilstrekkelig metodisk kvalitet. Det betyr at vi i begrenset grad kan feste lit til resultatene.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Har det praktisk betydning?
Når man ser på resultatene fra alle 39 behandlingsstudiene under ett (uten å ta hensyn til metodisk kvalitet) har positiv psykologi relativt liten effektstørrelse både rett etter endt behandling og tre til seks måneder etter behandlingsslutt. Effektstørrelse er et uttrykk for behandlingens effekt sammenlignet med enten venteliste eller placebo.
I tillegg fant forfatterne tegn på «publikasjonsskjevhet», altså at man har en tendens til å ikke publisere dårlige eller nøytrale tall, bare gode tall. Når man kontrollerte for dette, sank effektstørrelsene ytterligere.
Effektene man fant i denne metaanalysen er derfor så lave at det er usikkert om de er det vi kaller klinisk signifikante. Med andre ord: Om de har noen praktisk betydning for personene som gjennomgår behandlingen.
Lite effekt
Liknende resultater finner man for de to store «flaggskipene» innen positive intervensjoner; programmene Penn Resiliency Program (PRP) og Comprehensive Soldier Fitness Program (CSF). Førstnevnte er utviklet for å forebygge depressive symptomer hos skolebarn i alderen 10–14 år, mens sistnevnte er utviklet for å forebygge at soldater utvikler posttraumatiske stresslidelser etter tjenestegjøring i krigssoner.
Den amerikanske psykologen Steven Brunwasser og hans kollegaer publiserte i 2009 en metaanalyse av 17 studier som undersøkte effekten av PRP og konkluderte med at det er usikkert om PRP overhodet har noen praktisk betydning for skolebarn som gjennomgår programmet. Tilsvarende konkluderte psykologen Maria Steenkamp og kollegaer om CSF og skrev at «effektstørrelsene til CSF er veldig små og det er vanskelig å underbygge at intervensjonen kan forventes å forebygge posttraumatisk stresslidelse».
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Lykkepillen antakelig bedre
Oppsummert viser altså behandlingsforskning på positiv psykologi at det kanskje har en liten effekt på subjektivt og psykologisk velbehag, men denne effekten er så liten at det er usikkert om den har noen praktisk betydning. Og disse intervensjonene ser ikke ut til å ha noen effekt på psykiske lidelser som depresjon og posttraumatisk stress.
I tillegg har altså flertallet av studier en så dårlig metodisk kvalitet at vi i begrenset grad kan feste lit til dem. Det er også rimelig å anta at den dårlige metodiske kvaliteten har ført til oppblåste effektstørrelser, og at effekten av positiv psykologi er enda lavere enn det som fremgår her.
Satt på spissen: Man oppnår sannsynligvis like god eller bedre effekt av en «lykkepille» enn av behandling basert på positiv psykologi. Eller som Edwin Starr ville sagt: «What it is good for? Absolutely nothing!»
En mer detaljert og utfyllende versjon av denne teksten finnes på replikkforfatterens hjemmesider psykologiskbehandling.no.
