NRK Meny
Kronikk

Mer åpenhet om overgrep mot barn

Vi trenger mer åpenhet og direkte kommunikasjon om overgrep – hjemme, i barnehagen og på skolen.

Child abuse composition

I 2017 har vi en langt større åpenhet om kriser og traumer. Likevel anser mange at det å skulle snakke med barn og ungdom om å forebygge overgrep, og hjelpe barn til å fortelle om overgrep, er sensitivt og svært vanskelig. Vi trenger mer åpenhet, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Forskningen på skader i etterkant av seksuelle overgrep og vold er tydelig i sine konklusjoner: skadene er alvorlige og de er mer omfattende en hva en tidligere har trodd. Barn som er utsatt for flere og langvarige overgrep, har dårligere behandlingsresultater enn de som er utsatt for enkeltstående overgrep og som mottar hjelp tidlig. Det innebærer at barn som lever under pågående overgrep ikke bare blir frarøvet sin barndom, men også får omfattende problemer som ungdom og voksne – ofte hele livet igjennom der de tilbringer lang og krevende tid i hjelpeapparatet.

Barn er sårbare overfor kriser og traumer nettopp fordi de er barn

Magne Raundalen oppsummerer forskningen i form av et nødrop fra en skadet barndom: Se meg nå og hjelp meg nå – fordi det er nå hjelpen hjelper. Nødropet om avdekking og tidlig innsats må fanges opp av voksne. Men hvordan skal vi klare å fange opp nødropet? Hva skal til for at vi ser og hører? Før vi nærmer oss de spørsmålene vil jeg gi et historisk tilbakeblikk til 1976.

Et vendepunkt i forståelse

Bortføringen av skolebarn i Chowchilla, California, ble et vendepunkt i forståelsen av hvordan barn reagerer på kriser. Tjueseks barn i alderen 5–14 år var på vei til en sommerskole da skolebussen deres ble kapret og barna holdt fanget i 27 timer. I 16 av disse timene var barna inne i en lastebil som var nedgravd i et sandtak. Barna ble så endelig frigjort og gjenforent med sine foreldre.

Den rådende holdningen blant fagfolk på denne tiden var at barn i utgangspunktet er rimelig beskyttet mot kriser og katastrofer nettopp fordi de er barn. Såfremt barna ble gjenforent med trygge omsorgspersoner så tenkte fagfolkene at det meste var på plass. Barnepsykiateren Leonore Terr fulgte opp de 26 barna gjennom gjentatte intervjuer. Hun kunne dokumentere at barna i etterkant fikk mange og sterke reaksjoner og at de hadde behov for terapeutisk oppfølging.

Foreldre kvier seg for å snakke med barna og mange lærere ser helst at eksperter underviser elevene deres om overgrep.

Det var ikke slik som forskningen tidligere hadde hevdet at barn var beskyttet mot kriser fordi de er barn. Det var snarere motsatt: barn er sårbare overfor kriser og traumer nettopp fordi de er barn–de mangler livserfaring og kognitiv utvikling for å kunne bearbeide og forstå.

Vendepunktet i vår forståelse av barns reaksjoner på kriser og traumer kom i det forskerne begynte å intervjue barna. Nå kunne barna selv fortelle om sine egne opplevelser og vår forståelse av barn ble langt mer nyansert. Tidligere hadde bare de voksne blitt intervjuet, de hadde ikke sett og de hadde i liten grad snakket med barna sine–ofte på bakgrunn av den feilaktige troen om at det å snakke om traumet ville gjøre vondt verre.

Kunnskap om overgrep

I 2017 har vi en langt større åpenhet om kriser og traumer. Likevel anser mange at det å skulle snakke med barn og ungdom om å forebygge overgrep, og hjelpe barn til å fortelle om overgrep, er sensitivt og svært vanskelig. Foreldre kvier seg for å snakke med barna og mange lærere ser helst at eksperter underviser elevene deres om overgrep.

Det har nylig kommet retningslinjer for at både barnehagelærere og lærere skal få kunnskap om overgrep i sine utdanninger. Målet er at vi skal bli flinkere til å snakke om overgrep og hjelpe barn og ungdom til å fortelle om overgrep slik at hjelp kan settes inn.

Nødropet om avdekking og tidlig innsats må fanges opp av voksne.

Et prinsipp for den forebyggende undervisningen bør være at det er skolens egne lærere som står ansvarlig for undervisningen–og gjerne sammen med skolens egen helsesøster. Dette fordi det er læreren som kjenner elevene og som sammen med helsesøster kan gi elevene trygghet til å snakke og samtidig sørge for en tett oppfølging ved mistanke om overgrep.

NRK Super starter samtalene

Vi trenger mer åpenhet og direkte kommunikasjon om overgrep – hjemme, i barnehagen og på skolen. Derfor er det veldig positivt at redaksjonen i NRK Super i disse dager fokuserer på å gi barn kunnskap om seksuelle overgrep. Redaksjonen bruker sin kompetanse på kommunikasjon med barn når de legger opp til direkte og praktiske samtaler om seksuelle overgrep.

Et slikt fokus er også med på å hjelpe til å bryte ned ideen om at det er så veldig vanskelig å forklare hva et overgrep egentlig innebærer. Det å fortsette samtalene på skolen og hjemme blir enklere når NRK Super gir oss eksempler og starter samtalene.

Følg NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter