Vi har latt hunder som er nervøse, har separasjonsangst, er aggressive, og andre som absolutt ikke burde føre sine gener videre, fått gjort nettopp det – på grunn av menneskenes kortsiktige mål med avlen: Å produsere nok en champion i utstillingsringen.
De atferdsmessige konsekvensene av slik avl berører mange. I første rekke er dette vanlige hundeeiere som sliter med hunder som overhodet ikke fungerer. Det er vondt å ha en hund som ikke fungerer normalt, og særdeles gjelder dette når hunden til slutt må avlives.
Ingen dømt
I dyrevelferdsloven § 25 er det nedfelt et påbud om at all avl skal bidra til robuste dyr med god funksjon og Helse-Norge har altså en egen lovbestemmelse som sier noe om hva avl skal bidra med. Men dagens avl er i strid med dette påbudet.
Nå er ikke dette påbudet noe nytt, dette prinsippet har eksistert i mange tiår. Imidlertid har ingen noensinne blitt dømt for overtredelse av avlspåbudet.
Mattilsynet, som har forvaltningsansvaret her, har i forarbeidene til den nye dyrevelferdsloven fått klare føringer fra lovgiver om å slå ned på denne avlen.
Fortsatt skjer det ingenting, mens hundene våre fortsetter å lide både helsemessig og mentalt til stor fortvilelse for den enkelte hundeeier.
LES: Mattilsynet svarer på kritikken
Uviktig utseende
Hunden fant sin nisje for mange tusen år siden, da den ble menneskets beste venn. Hundene parret seg med hverandre, uten menneskelig innblanding. Hunder som var stresset, usikre, aggressive, eller på annet vis hadde atferdsproblemer fikk ikke parret seg. De tiltrakk seg kort og godt ikke avlspartnere.
Disse atferdstrekkene fikk dermed ikke gode «levevilkår», og ble derfor ikke et problem. Videre var det ikke utseendet som avgjorde hvilke hunder som fikk parret seg. Dermed fikk hunder sikret genetisk variasjon slik at arten hund overlevde i flere tusen år, til glede og nytte for oss mennesker.
LES: Mimir Kristjánssons kritikk av hundegalskapen rundt hunden Tønes
For noen få hundre år siden begynte vi å blande oss inn i avlen. I begynnelsen var hensikten grei nok: Å sikre ivaretakelsen av arbeidsegenskaper, typisk at gode gjeterhunder ble parret med andre gode gjeterhunder, nettopp i den hensikt å frembringe flere gode gjeterhunder. Ingen brydde seg særlig mye om utseendet, så lenge det var funksjonelt med tanke på bruksegenskapen.
Syke hunder
Imidlertid tok det ikke lang tid før utseendet ble viktigere enn nytten, og på forbausende kort tid hadde vi plutselig mer enn 400 raser med store utseendemessige forskjeller. Resultatet er at vi i dag har hunder som er syke fordi de har arvet grusomme sykdommer fra sine foreldre. Eksempler her er hunder som har epilepsi, invalidiserende allergier, for store skaller, for små hjerter og så videre. Listen kan gjøres mye lenger, men poenget er at avl har skapt syke hunder.
Spørsmålet blir derfor hvorfor ingen gjør noe. Her finnes det mange ulike forklaringer, og jeg skal sette søkelyset på noen av dem.
Norsk Kennel Klub (NKK) er en stor organisasjon som er tuftet nettopp på selve ideen om ulike raser, altså genetisk isolasjon, og som i årtier har nektet å ta innover seg de bieffekter som dette har. NKK tjener derimot penger nettopp på avlen, blant annet gjennom inntekter fra utstillinger og registrering av valpekull.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Lite plaster på blødende sår
I og med at NKK ikke er et offentlig organ er det ikke noen vits i å peke på habilitetsregler, men jeg vil likevel dra en liten sammenligning: Mattilsynet, som skal håndheve avlspåbudet, har i hundesaker nettopp NKK som en av sine viktigste sparringspartnere. Blant annet gjennom at NKK er fast møtedeltaker og høringsinstans i disse sakene. NKK har økonomiske interesser i at avlen får fortsette slik som i dag. Litt som å sette bukken til å passe havresekken?
NKK liker å fronte at de tar dette med avl og helse på alvor. Imidlertid er det stadig flere som oppfatter at NKK forbigår i stillhet de atferdsmessige uheldige bieffektene av avlen, med noen få hederlige unntak. NKK sin «medisin» blir å jobbe mot såkalt overtyping, altså at dommerne som avgjør hvem som blir champion – og dermed brukes i avl etterpå basert på utseendet deres – ikke lenger skal premiere ekstreme utseendemessige trekk. Det blir etter min mening som å sette et lite plaster på et enormt stort blødende sår, og så lukke øynene og krysse fingrene for at dette går bra likevel.
Vil helst ha rasehunder
Jeg vil likevel minne om at NKK og Mattilsynet ikke er alene om ansvaret her. Vi lever i et samfunn hvor det er «viktig» at valpen, som vi betaler i dyre dommer for, nettopp er et rasedyr. Vi bidrar alle sammen til genetisk isolasjon/avl, selv om vi ikke mener å gjøre det, fordi vi helst vil ha rasehunder.
Resultatet kan være at hunden slik vi kjenner den er i ferd med å dø ut, mens vi velger å ikke se det opplagte.
LES: Veterinærer ut mot hundeavl
Kjøp robuste hunder!
Vi må alle derfor nå lytte til de som faktisk kan noe om hunden som art, og som har andre motiver enn økonomisk egeninteresse i saken. Hva sier de til avlen som er i ferd med å ødelegge hunden? Stadig flere biologer, veterinærer, atferdskonsulenter med flere, roper et høylytt varsko – jeg håper at Mattilsynet bråvåkner, og begynner å ivareta hundens interesser.
Jeg håper også at samfunnet generelt får øynene opp for hvor utrolig skadelig denne avlen er, og ikke lenger godtar den blindt. Hundeeiere bør slutte å kjøpe etter prinsippet om renraset valp, og heller gå for en skikkelig robust hund. På sikt kan det skje at NKK i sin nåværende form blir overflødig, og dermed velger heller å jobbe for de virkelig viktige hundesakene i landet her.
SE: Om hundeavl og kjæledyr i «Normal galskap» – torsdag 18.09 klokka 20.15 på NRK1, eller når som helst i NRK nett-tv.
