Kronikk

Mennesket i den grønne ideologien

De Grønne sidestiller ikke en nyfødt jente med en kattunge og skal heller ikke avvikle menneskerettighetene i Grunnloven. Men noe må gjøres, for jorda klarer seg fint uten oss.

To jenter på en liten seter i Voss

Uten samspill og respekt for naturen er det heller ikke levelig for mennesket på denne jorden, skriver kronikkforfatteren. Her fra en seter på Voss.

Foto: Keilen, Berit / NTB scanpix

Erik Lunde reiser i Vårt Land 30. mars noen interessante spørsmål om hva slags menneskesyn verdigrunnlaget til Miljøpartiet De Grønne forfekter. Lunde mener det er høyst uklart hva De Grønne mener om mennesket, og at det som står i prinsipprogrammet utgjør «en tynn suppe».

Som en av dem som har vært med på å formulere teksten i det nye prinsipprogrammet som ble vedtatt i 2013 kjenner jeg stor iver etter å få snakke om dette.

Menneskesyn, avsporing

Debatten Lunde drar opp om hvorvidt Miljøpartiet De Grønne har et antroposentrisk menneskesyn eller ei er en avsporing. Lunde referer formuleringen «Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen» og er bekymret for at dette innebærer at vi ser på menneskets rolle i naturen som likestilt alle andre skapninger. “En nyfødt jente og en kattunge er ikke likestilte og likeverdige,” påpeker han. Det er vi enige om.

Alle som stiller på grønne lister for høstens kommunevalg vet at uten samspill og respekt for naturen er det heller ikke levelig for mennesket på denne jorden.

Hilde Opoku, Nasjonal talsperson Miljøpartiet De Grønne

Det avgjørende for samfunnets videre utvikling er hvordan mennesket forvalter sin makt og sin kunnskap, sin evne til refleksjon og handling. Fra oldtidens filosofer, via opplysningstidens tenkere og fram til vår egen Gro Harlem Brundtland har det rådet en forståelse av naturen som en kraft som kan mestres av mennesket, vi må bare finne ut hvordan – så kan vi høste av dens grøde og dele rettferdig av dens rikdom.

Redde mennesker og natur

Bevisene er nå mange nok til å vite at denne kraften ikke kan temmes, vi må spille på lag med den. Vi må spille på lag med naturkreftenes prinsipper dersom mennesker og dyr skal overleve. Jorden klarer seg fint uten oss. Med ideen om bærekraftig utvikling som har rådet den politiske miljødiskursen de siste 30 årene har vi tapt betydelig tid mot en økologisk bærekraftig omstilling.

FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter

Først skulle vi løfte verdens fattige ut av sin elendighet etter de samme vekstprinsippene som den vestlige verden bygget sin rikdom på, og som er selve utgangspunktet for de klima- og miljøutfordringene vi allerede står overfor.

Vesten skulle samtidig redusere sin prosentandel av energibruken, men ligningen har ikke tatt høyde for den eksplosive befolkningsveksten og forbruksveksten som har spist opp fordelene med teknologisk effektivisering av energi- og ressursbruk. Nå har vi ikke mere tid å miste, vi må både redde menneskeliv og naturen – samtidig.

I forholdet mellom menneskene og naturen stiller maktbalansen noen ekstra krav til de sterkeste om å begrense seg og legge til rette for dem som er oss prisgitte.

Hilde Opoku, Nasjonal talsperson Miljøpartiet De Grønne

Å sette det opp mot hverandre er meningsløst med mindre man kan diskutere hva slags praktiske konsekvenser det vil ha. Derfor er De Grønnes tilnærming til både mennesket og naturen høyst realpolitisk og konkret. Når verden i år går inn for nye bærekraftsmål og en ny klimaavtale, tegner det godt på papiret at like krav stilles til rike og fattige land.

Men som i forholdet mellom menneskene og naturen stiller maktbalansen noen ekstra krav til de sterkeste om å begrense seg og legge til rette for dem som er oss prisgitte. I denne konteksten er det vi, de pengesterke nasjonene, som er de sterkeste. Derfor foreslår de Grønne å bruke 1 prosent av BNI på FN sitt internasjonale klimafond, slik at utviklingen i de fattigste landene skal skje på naturens premisser og således også mennesket.

Vil ikke skade skaperverket

Men vi må også bryte med de tre pilarene som ligger til grunn for bærekraftig utvikling; som forutsetter likevekt mellom samfunns-, økologisk- og økonomisk utvikling. Vi må over i et paradigme hvor økonomien blir et redskap, ikke et mål i seg selv. Dette beskriver De Grønnes prinsipprogram særdeles tydelig.

Nå har vi ikke mere tid å miste, vi må både redde menneskeliv og naturen – samtidig.

Hilde Opoku, Nasjonal talsperson Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne er ingen religiøs organisasjon, men vi har god plass til kristne og andre troende, og finner ofte sammen med kirka i deres kamp for skaperverket. Den norske kirke har sammen med miljøbevegelsen vært viktige fanebærere for et samfunn i økologisk balanse, slik vi grønne vil ha.

Det er riktig som Lunde sier at vi på kort tid har samlet mennesker også fra andre ulike grupperinger bak vår fanesak. Dette er en berikelse og en mulig utfordring vi skal forvalte med den største ydmykhet. Vi er et ungt parti som fortsatt ligger i støpeskjeen, våre mange nye medlemmer skal bidra til å kna og utvikle den norske grenen av den grønne ideologien videre. Men en ting er sikkert, alle som i disse dager stiller på grønne lister for høstens kommunevalg vet at uten samspill og respekt for naturen er det heller ikke levelig for mennesket på denne jorden.


FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Respekt for alt liv

Jeg vil takke Erik Lunde for utfordringen omkring menneskesynet i den grønne ideologien. KrF utleder sin støtte til menneskerettighetene av sitt syn på mennesket som enestående og skapt i Guds bilde.

Vi utleder vår støtte til menneskerettighetene basert på en respekt for alt liv og solidaritet med dem som trenger det; mennesker, dyr og framtidige generasjoner. Konsekvensen for mennesket er den samme, og KrF kan ta det helt med ro om de er bekymret for at De Grønne skal gå inn for å avvikle menneskerettighetene i norsk lovgivning.

Bevisene er nå mange nok til å vite at naturen ikke kan temmes, vi må spille på lag med den.

Hilde Opoku, Nasjonal talsperson Miljøpartiet De Grønne

Men samtidig må vi kunne gi en utfordring tilbake. KrF støtter en regjering som ikke ser ut til å ta menneskers behov og forutsetning for stabile liv på jorden ordentlig på alvor. Økt produktivitet og mer oljeutvinning er målet framfor økologisk bærekraft. I prinsippet har våre to partier solidariteten med kommende generasjoner til felles. Mener Lunde at vårt ansvar for framtidige generasjoners livsgrunnlag ivaretas av Regjeringens politikk?