Uten mensen hadde ikke vi mennesker vært til. Likevel er menstruasjon et tabu som hindrer et verdig liv for mange jenter og kvinner. Mensen er en del av livet, en naturlig prosess som skjer hver måned for de aller fleste jenter og kvinner i verden.
I morgen markerer vi i Kirkens Nødhjelp den internasjonale mensdagen. Fordi mensen rett og slett handler om trygghet, verdighet og fremtidsmuligheter for millioner av jenter og kvinner.
Uteblir fra skole og jobb
Våre folk har møtt jenter som ikke vet hva som skjer med kroppen deres under første menstruasjon. De blir redde og fortvilet.
Jenter og kvinner som mangler bind, truser og trygge doer, uteblir fra skole og jobb og avstår fra å ta en aktiv del i samfunnslivet.
Jenter som ikke får byttet bind på flere dager, får infeksjoner.
Slik blir mensen, som egentlig er et tegn på liv, fruktbarhet og kvinnelighet noe urent, skittent og problematisk for mange.
Snakkes om i det skjulte
Ett av problemene er at mange vegrer seg for å snakke åpent om menstruasjon. Majoriteten av verdens ledere, som forvalter makt og ressurser, er menn. Når de velger å overse mensen, blir det heller ikke prioritert eller satt på agendaen.
Mensen forblir et tema snakket om av og for kvinner, men som oftest i det skjulte, langt vekk fra arenaer hvor viktige beslutninger om folks helse og velferd tas.
Hør Dagsnytt 18: Vi må snakke mer om mensen.
Bytter sex mot bind
For mange kvinner og jenter betyr menstruasjon at de ikke kan delta i samfunnet. De kan ikke gå på jobben, hente vann, lage mat, praktisere sin religion eller gå på skole. En rapport fra UNESCO viser at én av ti jenter sør for Sahara uteblir fra skolen når de har mensen. Dette er anslått til å utgjøre hele tjue prosent av et skoleår.
Så mye som en tredjedel av verdens skoler mangler trygge toaletter, noe som gjør det svært vanskelig for jenter å håndtere mensen på skolen.
Jenter og kvinner i sårbare situasjoner, som krig, konflikt og fattigdom, må ofte ty til negative overlevelsesmekanismer, som å selge sex for å kunne kjøpe nødvendige ting som bind.
Sendes til menstruasjonshytter
Vi vet også at myter rundt mensen, sammen med kulturell og sosial praksis, gjør at jenter skammer seg. Noen steder blir de sendt vekk fra familien sin for å bo i såkalte menstruasjonshytter. Dette fører til at jenter og kvinner blir enda mer sårbare overfor overgrep og kjønnsbasert vold, fordi de da er alene uten beskyttelse fra sitt sosiale nettverk. For mange jenter betyr også den første menstruasjonen at de er gifteklare, til tross for at de fortsatt er barn.
Under humanitære katastrofer kan det være spesielt vanskelig for jenter og kvinner å håndtere menstruasjonen. De vanlige mekanismene de benytter seg av, forsvinner. Mange mister alt de eier og har, og mangler helt grunnleggende ting som klær, varme, mat og vann. Jenter mangler i tillegg bind og tamponger.
Vi trenger mannlige mensaktivister
Sammenlignet med andre utviklingsspørsmål er Menstrual Hygiene Management (MHM) relativt nytt. Det var ikke før i 2014 at FNs råd for menneskerettigheter formulerte at «stigmatisering og brist i å håndtere menstruasjon er et hinder for likestilling og påvirker jenters og kvinners rettigheter». Samtidig ser vi at problematikken får mer oppmerksomhet internasjonalt.
Verden trenger gode mannlige rollemodeller, som ønsker å handle og forandre. Mannlige ledere må ta mensen og den omfattende mangelen på toaletter på alvor. Dette kan ikke bare være et «kvinneproblem», som kun kvinner snakker om. Det handler om jenters rett til utdanning.
Det er et folkehelsespørsmål, men ikke bare det. Det handler også om jenter og kvinners rett til deltagelse i samfunnet og yrkeslivet. Og det handler om at jenter skal kunne gå gjennom sin menstruasjon med verdighet, uten å føle redsel eller skam.
Kirkens Nødhjelp oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta opp problematikken rundt mensen og mangel på trygge toaletter i internasjonale forum i løpet av 2019.
Slik kan han utfordre sine mannlige, internasjonale kollegaer til å bryte tabuet – både med ord og handling.
Kronikken er endret etter første publisering. I en tidligere versjon ble det oppgitt at 65 prosent av kvinnene i Kibera-slummen i Kenya bytter sex mot bind. Tallet kan ikke dokumenteres og er derfor fjernet.
