NRK Meny
Kronikk

Menn må få være menn

Seksuelt misbrukte menn trenger et eget designet behandlingsopplegg.

frustrated man

(Illustasjonsfoto) Det er så hårreisende lite som blir gjort for seksuelt misbrukte menn i Norge, skriver artikkelforfatteren som etterlyser et eget behandlingsopplegg for menn.

Jeg ga nylig ut boka Tabu! om hvordan jeg ble seksuelt misbrukt av begge foreldrene mine fra jeg var tre til jeg var sju år. Det tragiske er imidlertid at dette ikke bare er min overgrepshistorie: For i hver skoleklasse med sekstenåringer, 15 gutter og 15 jenter, sitter i gjennomsnitt to gutter som har blitt seksuelt misbrukt.

Gutter blir daglig seksuelt misbrukt, men dette blir det ikke satt ord på, samfunnet ser vekk, og overgriperne blir nesten aldri dømt. Overgrepene kan bare fortsette, upåaktet. En konsekvens av dette er at det sitter titusener av menn rundt om i det ganske land, ofte med invalidiserende skader eller å ha blitt seksuelt misbrukt som barn. De tør ikke si det til kona en gang, langt mindre be om den hjelpen de fortjener.

Nei, det er ikke slik som Knut Olav Åmås i Fritt Ord skrev i en kronikk at det at gutter blir seksuelt misbrukt er ett av de ti største tabuene: At gutter misbrukes er det største tabu vi har.

Det er så utrolig mye som kunne gjøres i Norge for seksuelt misbrukte menn, og så hårreisende lite som blir gjort!

Den kvinnelige overgriper

Det er mange årsaker til det, men det er ett forhold jeg velger å løfte fram. I Norge hadde vi på 70- og 80-tallet en sterk, radikal feministbevegelse som hevdet at menn per se er voldelige, «de er bare ute etter en ting», ordet «kjønnsfascister» ble mye brukt. Derimot var kvinner per se kun ofre - og alt i alt noen engler. Matriarkatet ble sett på som paradiset på jord. Kanskje er dette en hovedårsak til at det er så tabubelagt å si at også gutter blir seksuelt misbrukt.

Judith Herman er med full rett det store navnet innen traumeforskning, hun har skrevet den epokegjørende boka Trauma and Recovery. Men til og med et så klokt menneske som Herman har litt av denne «feministiske» holdningen når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, nemlig at kvinner aldri er overgripere. Slik er imidlertid ikke virkeligheten!

I psykologen Richard B.Gartners bok Betrayed as Boys refererer han til en undersøkelse foretatt av Lisak, Hopper og Song om forholdet mellom menn og kvinner som ble utsatt for enten seksuelle eller fysiske overgrep da de var barn. Den viser at 39 prosent ble utsatt for overgrep fra en kvinnelig overgriper. Når det gjelder fysiske overgrep, så svarte 58 prosent at en mann var overgriperen, 11 prosent at det var en kvinne og hele 38 prosent at både menn og kvinner hadde overgrepet seg på dem.

Flere andre undersøkelser har samme tendensen. Det heter gjerningsmann. Men også mødre, kvinnelige slektninger, kvinnelige omsorgspersoner, kvinnelige bekjente av familien osv. voldtar, og de voldtar både jenter og gutter. For meg var det mamma som var hjernen og drivkrafta bak overgrepene, mens pappa var den mest voldelige. Det er lite som tilsier at kvinner i gjennomsnitt er snillere eller har mindre ondskap i seg enn menn.

Vi må få et eget behandlingsopplegg som er designet for menn, og menn må gå i spissen for å få det til.

«Jentegreie»

Dette feministiske utgangspunktet er svært ødeleggende når misbrukte menn behandles av «feministiske» behandlere. Jeg opplevde denne holdninga på Modum Bad, det holdt på å ødelegge for meg. Jeg har også et par ganger tatt kontakt med det nærmeste incestsenteret via en innsenderboks på websida deres. Jeg spurte om de hadde, eller om de kunne tenke seg å arrangere ei samtalegruppe bestående av menn som hadde blitt misbrukt. Jeg fikk aldri noe svar. Også i en annen sammenheng henvendte jeg meg til incestsenteret, igjen uten å få svar. Jeg har møtt mange menn som har opplevd noe liknende.

Jeg er ikke synsk, så jeg vet ikke årsaken til dette, men jeg sitter igjen med en følelse av at man på incestsentrene ser på seksuell mishandling som ei «jentegreie» eller «kvinnfolkgreie», at menn ikke har noe der å gjøre. Men jeg vil ikke rette noen anklage mot incestsentrene for dette, for virkeligheten er at det er en «kvinnfolkgreie» at jenter blir seksuelt misbrukt, men det er også en «mannfolkgreie» at gutter blir seksuelt misbrukt. Menn og kvinner er ulike, det er bare sånn det er.

Mange psykologer går inn for at misbrukte menn og kvinner skal delta sammen i terapi. En av grunnene til at dette skjer, f.eks. på Modum Bad, er at så få leger henviser menn dit. Men dette må bare være en midlertidig løsning, for jeg mener det beste er at menn behandles sammen med menn. Menn må få lov til å være menn. Og menn må lov til å hegne om hverandre.

Dette feministiske utgangspunktet er svært ødeleggende når misbrukte menn behandles av «feministiske» behandlere.

Behandling designet for menn

Det er så utrolig mye som kunne gjøres i Norge for seksuelt misbrukte menn, og så hårreisende lite som blir gjort! Som for eksempel, det fins ikke noe eget psykologisk miljø som tar for seg at gutter blir misbrukt. Jeg kjenner heller ikke til en eneste psykolog som har spesialisert seg på å behandle mishandla menn, enda det internasjonalt er anerkjent at tema eksisterer, det fins en mangfoldig litteratur om emnet, og det fins terapimetoder som fungerer.

Vi må få et eget behandlingsopplegg som er designet for menn, og menn må gå i spissen for å få det til. Et godt norsk tiltak er web-nettverket utsattmann.no hvor menn kan henvende seg, dette er et godt utgangspunkt..

Som et positivt utenlandsk forbilde vil jeg trekke fram dr. Howard Fradkin, forfatteren av boka boka Joining Forces, og hans Male Survivors i USA. Disse gruppene ledes av menn som selv ble misbrukt som barn. Fradkin selv ble misbrukt. Male Survivors arrangerer helgeseminarer som kalles Weekends of Recovery.

Weekends of Recovery er som navnet antyder seminarer hvor menn som aldri har stått fram med sine opplevelser - eller bedt helsevesenet om hjelp, helt uforplikta kan møte opp, høre på andre menns historier, bli kjent med andre som har opplevd det samme, og kanskje for første gang i livet våge å fortelle sin historie. Mange føres inn i behandlingsapparatet på denne måten, eller blir med i mannegrupper som jevnlig møtes, hvor man snakker sammen, hjelper og støtter hverandre. Det er på tide at tausheten opphører, på tide at menn tør å ta seg selv på alvor.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter