NRK Meny
Kronikk

Meningsløs nakenprotest

Er det én kanin i verden jeg har lyst til å bruke til genser, er det den søte lille rakker’n på forsiden av Det Nye.

Det nye 1 2014

Sjefredaktør Mari Midtstigens posering med en kanin på forsiden av Det Nyes første nummer i 2014 er en protest mot en fillesak, mener kronikkforfatteren.

Bladet Det Nye tar standpunkt i siste nummer. Sjefredaktør Mari Midtstigen stiller naken på forsiden, med bare en nuddelig, fluffy liten kanin til å dekke seg. Se på’n! Se de øynene! Kan du tro noen vil pine og plage en sånn liten en?

For det gjøres. Nylig har motebransjen blitt rystet av at kaniner mishandles under produksjonen av angoraull. Bransjen er i opprør. Kjeder trekker tilbake angoraplagg. Det Nye kler av seg på forsiden.

Annonsør-paradokset

Men det er med jenteblader som med livet ellers, det hjelper ikke å være pen utenpå om du er slem på innsiden. Eller, det hjelper litt, men ikke nok. Så hva er på innsiden i Det Nye?

Her er et par av annonsørene:

Det hjelper ikke å være pen utenpå om du er slem på innsiden.

Mona Sæther Evensen

L'Oréal: En av de få kosmetikkprodusentene som fortsatt tester på dyr. Eksempler på forsøk kan være å skrape ned dyrets hud for å gjøre den ekstra sensitiv, før kjemikalier påføres, for å se hvor mye de irriterer. Ofte dør dyret. Trist fjes.

Lipton’s Cup Cake Te (med slagordet «Drink Positive»): Teproduksjon har i mange år vært preget av elendige arbeidsforhold, barnearbeid og bruk av giftige sprøytemidler. Lipton er forsåvidt sertifisert av «Rainforest Alliance», men mange miljøorganisasjoner anklager den ordningen for å være produsentstyrt grønnvasking. En rapport fra 2011 avslører svært kritikkverdige arbeidsforhold på Liptons teplantasjer.

Jeg kunne fortsatt, men tror dere tar tegninga. Nå har vi uansett kommet til Midtstigens leder, om hvorfor de føler de må si nei til dyremishandling. Eller i hvert fall angora, som for øvrig er et materiale ikke en produksjonsmåte. Jaja.

LES OGSÅ: Mari Midtstigen svarer på kritikken

Strategi for profitt

Jenteblader er laget for å inspirere, gi leserne et avbrekk i hverdagen. Det er helt greit. Det er lov å kose seg. Men jenteblader er også et produkt som skal tjene penger. Det å selge annonser er kjernevirksomheten deres, og det gjør de ved å selge lesere som potensielle kunder til annonsørene. Som altså plager dyr og sulter barn i stor skala. Ikke tilfeldig, ikke som en liten glipp nå og da, men som strategi for profitt. Det lønner seg å være uetisk, det er derfor det gjøres.

Moteindustrien er regnet som verstinger når det kommer til etikk.

Mona Sæther Evensen

Moteindustrien er regnet som verstinger når det kommer til etikk. Og vi vet hvor ille det er. Det har vært mye fokus på bransjens mindre glamorøse sider siste året, særlig etter tragedien i Bangladesh der 1100 mennesker – eller tekstilarbeidere, da – mistet livet.

LES OGSÅ: «Hva koster et verdig liv», av Line Konstali

En fillesak

Hvorfor angora? Jo da, videoen var ille, stakkars kaniner, men en fillesak i den store sammenhengen. Hvorfor er det tid for å ta standpunkt akkurat nå?

På listen over kjeder som trekker klær med angora står H&M, Gina Tricot, Lindex og Varner-Gruppen. Sistnevnte blir trukket fram som versting av et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger i 2011, som så på samfunnsansvar i tekstilbransjen. En versting i verstingbransjen altså. H&M får skryt for at «de prøver».

Grønnvasking

Investopedia definerer «grønnvasking» som når et selskap promoterer miljøvennlige initiativer, men i realiteten opererer på en måte som skader miljøet. Det å fremstå som engasjert og etisk har høy markedsføringsverdi. Miljøvern og etikk har blitt viktigere for stadig mer informerte og kritiske forbrukere. I tillegg opplever bransjen press fra dyreverns- og menneskerettighetsorganisasjoner, som avdekker og deler alt fra barnearbeid til kaninplaging. Horrorvideoer blir virale, skaper reaksjoner og skader omdømmet. Da er det greit å ha en liten symbolsak å gjøre seg lekker med.

Er det bare å kle seg naken, plukke opp en søt kanin og håpe det holder?

Mona Sæther Evensen

På Forskning.no sies det godt i en artikkel om grønnvasking fra 2011: «dess styggere selskap, dess mer sminke». Som bringer oss tilbake til Det Nye.

Det Nye forteller at de har fått mange henvendelser fra leserne etter videosnuttene, spørsmål om hvordan man skal forholde seg til dette? «Er det egentlig noe som er greit å gå med?»

Hva skal man svare på det, dersom man både ønsker å beholde opprørte lesere og tekkes uetiske annonsører? Kanskje bare kle seg naken, plukke opp en søt kanin og håpe det holder.

Godt ment

Det Nye-forsiden er langt fra det styggeste eksempelet på grønnvasking i norsk næringsliv. Samtidig er det grønnvasking.

«Vi kan ikke forandre klesbransjen over natten», skriver Midtstigen i lederen. Og det har hun jo rett i. Det må være lov å engasjere seg. Man kan ikke redde hele verden. Vi mener det godt.

Se så, der var vi ferdige med motargumentene deres – og kan gå videre.

Uforståelig banalt

Vi er voksne mennesker, «jenter». Dersom man faktisk ønsker å endre noe, får man sette inn ressursene der det vil gi størst effekt.

Om denne forsiden er et ektefølt forsøk på å gjøre verden bedre og bransjen mindre jævlig er det utrolig kort tenkt. Såpass banalt at jeg ikke kan skjønne hvordan folka bak klarer å produsere Norges mestselgende moteblad.

Dersom man faktisk ønsker å endre noe, får man sette inn ressursene der det vil gi størst effekt.

Mona Sæther Evensen

Dersom dette først og fremst er et markedsføringsstunt er det ganske smart.
Men er det smart nok? Er det nok å velge seg en symbolsak med høy cuteness-faktor og så bruke masse spalteplass på å velte seg i selvgodhet? Vil stadig mer kritiske lesere falle for den fluffy kaninen og fortsette kjøpe L'Oréal dyremishandling og cupcake-te med bismak av utbytting? Eller vil Det Nye fortsette å få stadig mer kritiske spørsmål fra stadig mer opplyste lesere som stadig oftere velger andre måter å bli inspirert og ta avbrekk i hverdagen enn Det Nye og lignende blader. Vi får se.

Meningsløst

Den søte kaninen heter Arianne, og bor i en stall i Nord Odal, forteller Det Nye. Matmor klipper pelsen hennes forsiktig hver tredje måned, og lager angoraull av det.

Selv PETA mener disse produksjonsforholdene er innafor. Så hvorfor ta avstand fra verdens grusomheter ved å nekte å kle på seg etisk produsert ull fra en lykkelig kanin? Det gir ingen mening. Angora er ikke noe problem, det er et materiale. Det er produksjonen som er problemet, en produksjon der det viktigste i verden er profitt for produsent og billige klær for forbruker.

Alle har et ansvar her, og jeg håper Det Nye følger opp forsiden med å bli penere på innsiden framover.