Ifølge Heidi Nordby Lunde og Tina Bru kommer jeg med intet mindre enn både sjikane, løgn og personangrep i min kronikk om likestillingsministeren som ikke vil ha likestilling.
Når likestillingspolitikken til høyresiden ikke fungerer og nye tiltak ikke eksisterer, er det naturlig at Bru og Lunde heller vil snakke om retorikken enn politikken.
Beskyldt for løgn
En legitim kritikk av regjeringens manglende likestillingspolitikk, krydret med et skråblikk på komiske Ali, som har blitt et universelt eksempel på en som benekter den åpenbare sannheten, var tydeligvis ikke noe som trakk frem smilebåndet hos blåfeministene. I stedet ser det ut til å være grunnlaget for dirrende harme. Når sant skal sies, har jeg problemer med å ta denne indignasjonen på alvor. Jeg er nemlig helt sikker på at både Solveig Horne, leserne og selv Lunde og Bru, meget vel vet at jeg ikke mener Horne og Ali reelt sett er like. Jeg skrev endog «uten sammenligning for øvrig» i mitt innlegg. Ikke tror jeg Lunde og Bru egentlig er så sinna heller. Så dette lar jeg ligge.
Det er også interessant å lese en kronikk der forfatterne beskylder meg for å lyve, men ikke klarer å vise til én eneste løgn, men også det lar jeg ligge.
For debatten om debatten interesserer meg ikke. Jeg er mer opptatt av politikken enn retorikken. Og den som er opptatt av likestillingspolitikk, ser at regjeringen har lagt frem en likestillingsmelding som ikke bringer likestillingen fremover. Det ble åpenbart for alle som fulgte debatten om meldingen i Stortinget denne uken. Der ble opposisjonen enige om så mange tiltak at avisene trygt kunne skrive at en stortingsmelding sjelden har blitt så ristet om på som Solveig Hornes likestillingsmelding.
Massiv kritikk
Om det da ikke var åpenbart fra før. For da meldingen ble lagt fram i fjor høst, var kritikken unison:
Historisk tiltaksløst, sa Unio.
Uklar melding, skrev Aftenposten på lederplass.
Så dårlig at den aldri burde vært skrevet, sa Venstre.
Hvor ble det av virkemidlene, spurte Spekter.
Ingen satsing og ingen tiltak, sa Likestillingsombudet.
Og «meldingen får stryk av forskere», skrev Kilden etter å ha snakket med medlemmene av likestillingsutvalget.
Tilbakemeldingene har vært massive, men i kjent stil lytter ikke Høyre og Fremskrittspartiet. De vet best selv, og det samme gjør Lunde og Bru. Politisk handlekraft er tydeligvis gammeldags i deres verden.
Etter å ha lest Lunde og Bru sitt svar kan vi trekke to konklusjoner:
- Det er fortsatt store likestillingsutfordringer i Norge. Kvinner har mindre muligheter enn menn. Det er vi enige om.
- Høyre og Frp mener det ikke er nødvendig å bruke politikk for å endre det. Der er vi uenige.
«Se, men ikke røre», ser ut til å være høyresidens mantra i likestillingspolitikken.
Lunde og Bru sin kronikk er helt i tråd med denne ånden. For de har helt rett når de skriver at vi har et svært kjønnsdelt arbeidsliv. At det bare er 13 prosent kvinnelige toppledere i næringslivet. At fortsatt jobber rundt 40 prosent av kvinnene deltid. Og at kvinner har et uforklarlig høyt sykefravær (helt uforklarlig er det nok ikke, men jeg lar også det ligge).
Gjør noe!
La meg si det klart og tydelig:
Ja, dere har helt rett. Dette er store utfordringer. Og jeg skal være den første til å innrømme at heller ikke vi har vært gode nok på dette.
Men jeg vil også si: Så gjør noe med det, da!
Arbeiderpartiet har lagt fram 50 forslag for å bringe likestillingen fremover og fjerne de ekstra hindrene som kvinner møter i livet. Bli med på dem! Og jeg kan også love at Arbeiderpartiet vil stemme for ethvert forslag regjeringen måtte legge frem som vil bringe likestillingen fremover.
FØLG DEBATTEN: OG
Historien forteller oss imidlertid at det kan bli lenge til noen slike forslag kommer. Høyre og Fremskrittspartiets fortid og fremtid er at de ikke vil gjøre noe for å bedre likestillingen.
Heldigvis er resten av Stortinget ikke rammet av den samme handlingslammelsen som kjennetegner regjeringens. Når regjeringen svikter, tar Stortinget ansvar. Og med unntak av Høyre og Frp stemte resten av partiene denne uken for å innføre flere nye kraftfulle virkemidler for å bringe likestillingen fremover, i stedet for å sette den i revers.
