NRK Meny
Replikk

Melk og kildekritikk

Uansett hva Tine og Synnøve Finden forsøker å overbevise oss om: Det har ingen negative helsekonsekvenser å slutte å drikke melk.

Melk

«Både kalsium og andre næringsstoffer kan man få i seg fra mange andre matvarer enn meieriprodukter», skriver kronikkforfatterne.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Denne replikken er et svar til Ida Berg Hauges kronikk «Kostholdsekspertenes ansvar» (23. juli).

Ida Berg Hauge fra Opplysningskontoret for meieriprodukter uttrykker i sin kronikk bekymring over at unge kvinner slutter å drikke melk, skremt av kostholdsbloggere uten nødvendig kompetanse. Det å være kildekritisk er viktig når det gjelder helse og kosthold. Blant annet bør man huske at Opplysningskontoret for meieriprodukter drives av melkeprodusentene Tine og Synnøve Finden, og kontorets opplysninger kan derfor være farget av økonomiske og landbrukspolitiske interesser.

For eksempel skriver Hauge at det kun er to til tre prosent av befolkningen som har laktoseintoleranse (ikke tåler melkesukker). Det riktige hadde vært å skrive at opp til 15 prosent av befolkningen i Nord-Europa, opp til 80 prosent i Sør- og Øst-Europa og opp til 100 prosent rundt ekvator ikke tåler melkesukker.

Er melk nødvendig?

Det har ingen negative helsekonsekvenser å kutte ut melk fra kosten, ei heller alle andre meieriprodukter. Det er først og fremst kalsium kumelk forbindes med. Men det er ikke slik at kuer produserer kalsium i kroppen sin. Kuer får kalsium fra gress og i stor grad fra kalsiumberiket kraftfôr – som ellers inneholder store mengder soya og palmeolje fra Brasil.

Man ser lavere forekomst av benbrudd og benskjørhet i land der man ikke drikker kumelk.

Både kalsium og andre næringsstoffer kan man få i seg fra mange andre matvarer. Riktignok bør man spise sunt og variert, med mye frukt og grønt, og inkludere gode kilder til kalsium som grønnkål, mandler, fiken, bønner, appelsiner, brokkoli, persille og drikke litt soyamelk. På verdensbasis ser man lavere forekomst av benbrudd og benskjørhet i land der man ikke drikker kumelk. Uten at dette nødvendigvis trenger å ha en sammenheng, viser det seg at man kan ha normal benstruktur uten meieriprodukter.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Les også ernæringsfysiologene Vegard Lysne, Erik Arnesen og Thomas Olsens svar til denne replikken!

Sunnere uten melk?

Ifølge blant andre norske og svenske helsemyndigheter, samt ernæringsfysiologer i flere andre land, er matvarer fra dyreriket strengt tatt unødvendig. Til og med vegansk kosthold (kosthold uten melk, egg, kjøtt og fisk), når riktig sammensatt, kan være fullverdig. Helsedirektoratet skriver: «Ved å ha varierte proteinkilder (fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, nøtter, frø og soyaprodukter), gode vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje etc.) og rikelig med grønnsaker og frukt, er det likevel mulig å få vegankosten fullverdig».

I tillegg til å dekke behov for alle næringsstoffer, kan et slikt kosthold ha flere helsefordeler, som blant annet lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt, fedme og visse typer kreft.

Et kosthold uten melk, egg, kjøtt og fisk kan være fullverdig.

Selv om det per i dag ikke finnes overbevisende grunner til å advare mot å drikke melk, er det viktig å være klar over at det i flere studier er påvist sammenheng mellom inntak av melk og risiko for testikkelkreft, kreftformen både Norge og Danmark topper verdensstatistikken for. Melk er også assosiert med en annen, utbredt kreftform – prostatakreft.

Salget av melk synker i Norge, selv om næringa aktivt forsøker å påvirke barn gjennom skolemelkordninga, materiell i skolen og Tine-staffetten.

Vi tror kildekritikken kan styrkes ved at næringa går ut og den nøytrale fagkunnskapen kommer inn.