«Hahaha, den jäveln är välkommen till Sverige, vi bränner mer tilltänkta flyktingboenden så den jäveln kommer att erbjudas plats i ett tält i vinter». Dette er et direkte sitat fra kommentarfeltet til Facebook-siden «Norge vårt fedreland». Sitatet står under et bilde som ble publisert dagen etter det rasistisk motiverte angrepet på en skole i Sverige. Bildet viser en mann med utenlandsk bakgrunn som tar en "selfie" foran noen telt som brenner.
Terroristen er en av "oss"
Hatkriminalitet. Ordet føles litt fremmed. Det hører til i kommentarfeltene på Facebook, i mørke gatesmug og i angrep på profilerte personer. Ikke på en skole. Ikke mot barn. Det er ikke noe som settes i system, og begås av en 21-åring. Likevel er realiteten en annen.
Terrorangrepet i Sverige er med på å underbygge frykten for at terroren kommer nærmere. Så nærme at terroristen er en av “våre egne”. Ikke nok med det: han er en tidligere elev ved skolen han rammet. Hvor mye nærmere kan det bli? Morderen er to år eldre enn meg. Han er beskrevet som en rolig og skoleflink gutt som forandret seg etter videregående. Det er en ung person som ikke fant sin plass i samfunnet, noe mange unge kan kjenne seg igjen i.
- FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Ville du meldt ifra?
En av mine beste venner har vært en del av et islamistisk miljø. Dette miljøet brøt han med før det var for sent, men det var ikke før han stod foran Stortinget med en gruppe mennesker som ville ha et angrep ala 9/11 i Norge. I dag jobber han aktivt mot radikalisering ved å blant annet snakke med og hjelpe ungdommer som holder på å bli eller er blitt radikalisert. Han holder også foredrag i Norge og andre land om sin egen radikaliseringsprosess. Hva om han hadde blitt radikalisert i dag? Hadde jeg sett faresignalene?
Ville du meldt ifra? Spørsmålet trekker meg i to retninger. På den ene siden er retten til privatliv høyt verdsatt i det norske samfunnet. Betyr et par “likes” på Facebook at man er en terrorist? På den andre siden tenker jeg at hvis man ikke sier ifra når man får en dårlig magefølelse, så kan det føre til at menneskeliv går tapt.
Unge må bli sett
Terroristens omgangskrets merket forandringen, men ingen tenkte at han var i stand til å begå en slik handling. Noen av forandringene var at han klippet det lange håret sitt, og begynte å "like" sider med nazistiske sympatier på Facebook. Drastisk endring av utseende og radikale sympatier er to av varseltegnene som er presentert på regjeringen.no.
Unge som enten er radikalisert, eller er på vei til å bli det, trenger først og fremst noen som bryr seg om dem. De trenger å bli en del av samfunnet igjen. Min venn mistet familie og venner da han konverterte til islam, og dermed ble han et lett offer for islamistene. Da familien tok han inn i varmen igjen var det lettere å bryte fra miljøet som i hans første tid som muslim hadde gitt han følelsen av å høre hjemme et sted igjen.
Skaper frykt og mistenksomhet
Joakim Barane, sikkerhetsrådgiver i Falck Nutec, skriver i Aftenposten Meninger at “væpnede angrep mot skoler, sykehus, arbeidsplasser og offentlige forsamlinger er en del av en globalt økende trend”. Jeg opplever denne "trenden" som skremmende. Den skaper også et samfunn hvor vi er mistenksomme overfor hverandre, og alltid ser oss over skulderen i frykt for neste angrep. I sin kronikk oppfordrer Barane leseren til å være beredt, men ikke paranoid. Det er lettere sagt enn gjort.
- FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Sensur stopper ikke hat
Min oppfatning er at fremmedfiendtlige meninger ikke er akseptert blant unge mennesker i Norge i dag. De fleste “haterne” i kommentarfeltene på nett, er godt voksne mennesker. Ofte er det unge mennesker som tar til motmæle. Mange unge er en del av flerkulturelle vennegjenger, hvor toleranse er en selvfølge.
Jeg er av typen som melder fra til PST og politiet om det meste av hatytringene jeg ser på nett som oppfordrer til vold og trusler av typen "vi må drepe alle muslimer/jøder/hva som helst", og det som verre er. Hatefulle ytringer og voldsoppfordringer begrenses ved lov i Norge. Men jeg tror ikke at man kan forhindre hat ved å sensurere det. Vi må heller snakke sammen, og sørge for at alle føler seg inkludert i samfunnet. Slik kan vi stoppe radikalisering og forhindre potensielle terrorangrep.
- LES OGSÅ: Kronikk: Frivillighetsbanken
