I dag er nesten all potensiell dyremat laget av kjøtt og bein fra produksjonsdyr («dyremel») svartelistet av EU-kommisjonen for bruk til kylling eller svinefôr. Dette skyldes forebyggende tiltak for å hindre spredningen av kugalskap, en sykdom som resulterte i nedslaktingen av mer enn fire millioner storfe på slutten av det 20. århundre.
Praktisk talt alt proteinrik dyremel som tidligere hadde vært brukt i husdyrfôr ble forbudt. Overraskende nok gjaldt dette også proteinråvarer fra insekter og andre virvelløse dyr, som meitemark og nesten alle snegler. Dette til tross for at virvelløse dyr ikke har noen kjent tilknytning til de smittsomme proteinene som utløser kugalskap.
Bedre føre var, ikke sant? Holder ikke disse forebyggende tiltakene dyrene våre friske og alle trygge? Ikke nødvendigvis. Å forby kjøtt- og beinmel for å hindre kugalskap var og er fornuftig, men det trenger ikke være like fornuftig å forby insekter og mark som fôr av samme årsak.
Hvis husdyrene kunne velge
Kjøttindustrien baserer seg på et forholdsvis lite antall matproduserende dyrearter: storfe, sau, geit, gris, fjørfe, kanin og noen fiskearter som er produsert i akvakultur. Av disse er bare drøvtyggerne ekte vegetarianere. Griser og kyllinger er altetende. De spiser både plante- og dyrebasert næring for å vokse skikkelig og leve et sunt liv, mens de fleste fiskearter er kjøttetende.
Mange av disse dyrene går i dag hovedsakelig på vegetarisk diett, både av økonomiske grunner og fordi det medfører lavere risiko for sykdommer. Men det finnes bedre dietter for disse produksjonsdyrene. Deres ville slektninger lever av insekter, igler, snegler, frø og nøtter. Så hvis kyllingene kunne velge, ville favorittmaten kanskje vært leddyr.
Den voksende økologiske landbrukssektoren står ovenfor store endringer i 2018. Da trer en ny EU-forskrift i kraft, og kravet er at proteinråvarer i økologisk dyrefôr skal være 100 prosent økologisk. Det betyr slutten på ikke-økologiske råvarer som kan bidra med viktige næringsstoffer, som aminosyrer og fettsyrer.
Dette vil være en særlig utfordring for kyllingbønder, ettersom spesielt nyklekkede kyllinger trenger næringsrik mat med en balansert blanding av for eksempel nødvendige aminosyrer – næringsstoffer som insekter er en god kilde til.
Nye produkter
Med mindre politikere, industri og forskning handler umiddelbart, vil den økologiske landbrukssektoren møte en stor utfordring. Den vil mangle trygt og lovlig dyrefôr med proteiner av høy kvalitet.
Men det er ikke bare økologiske bønder som er bekymret for fremtiden. Også bønder som driver tradisjonelle gårder er bekymret over det som kalles «The Protein Gap». I de senere årene har det ofte blitt nevnt at insekter og andre virvelløse dyr kan være løsningen, ikke minst av FAO–FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
Det arbeides på mange fronter innen EU for å få på plass kunnskap og regelverk som trengs for trygg bruk og omsetning av insekter som mat og fôr. Men situasjonen er fortsatt ikke avklart. For økologisk landbruk er behovet for lovlige animalske proteinråvarer stort allerede, og for annen husdyrproduksjon sterkt ønskelig i ganske nær framtid.
Siden man ikke kan vente til de rette tillatelsene for insektproduksjon er på plass, har forskere og fôrprodusenter allerede begynt å snuse på et annet aktuelt produkt: mel fra blåskjell, skalldyrmel. Produkter fra marine dyr, som blåskjell, er trygt og tillatt både som mat og fôr.
Nær slekt, høyere risiko
Det er flere grunner til at insekter blir trukket frem av forskere som fremtidens mat og dyrefôr. Det ene er at den globale kjøttindustrien produserer kun noen få utvalgte arter og dyreraser. Med denne monotonien kommer en høy risiko for spredningen av epidemier.
En fersk risikovurdering utført av European Food Safety Agency (EFSA) konkluderer med at insekter utgjør liten risiko for spredning av virus og bakteriesykdommer til kylling, svin og mennesker. Hvorfor? Her gjelder en enkel tommelfingerregel: Jo nærmere man er i slekt, desto høyere er risikoen for overføring av infeksjoner. Det er derfor du trygt setter tennene i et rått eple, og ikke er spesielt bekymret for å rense fisken med bare hender, men du ønsker ikke å bli bitt av en rev. Likeledes trenger en kyllingbonde ikke å være spesielt bekymret for smittefaren fra en insektgård i nærheten.
Et annet argument i favør av insektene er bærekraftig produksjon. De krever forholdsvis lite energi og vedlikehold, og er nøysomme i matveien. Mange lever ganske lykkelig på våre matrester. Tenk bare på all meitemarken som trives i komposthaugen din.
Fluer og meitemark trives godt når de er tett sammen, som er stikk motsatt av hvordan husdyrene på gården skal ha det. Dette kan brukes til vår fordel. Oppdrett av virvelløse dyr vil være svært plassbesparende sammenlignet med annen husdyrproduksjon.
Begrepet «vertikal oppdrett» beskriver mulighetene godt. Tenk deg tietasjes bondegårder som inneholder tusenvis av bokser med insekter eller mark som produserer like mye kjøtt som en gård med 3000 griser. Det kan bli virkelighet.
Hygieniske insektfarmer
EFSA har konkludert med at risiko med insektoppdrett ikke vil være større enn med annen husdyrproduksjon, trolig mindre. «Ikke større» er nesten entusiastisk når man snakker om Brussel-sjargong. Vi trenger ikke å frykte at spesifikke gresshoppe- og fluesykdommer skal spres fra insekter til mennesker, som eksempelvis noen typer av influensa A virus fra svin og fugl.
Forskere og lovgivere er mest opptatt av de stoffene insektene tar opp med maten, naturlig forekommende eller som forurensning. Kjemikalier og bakterier i maten til insektene kan videreføres til kyllingen eller laksen og til slutt havne på tallerkenen din.
Skal vi kunne bruke insekter i matproduksjonen, vil insektgårder behøve like høye hygienestandarder som i tradisjonell kjøttindustri. Det er det ingen tvil om.
Følg debatten: og
