Vi er enige i mye av det Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda skriver i en kronikk på NRK Ytring. Hun er kritisk til hvordan Obos utøver medlemsdemokratiet, men trekker samtidig fram boligsamvirket som et godt og aktuelt virkemiddel for å løse dagens utfordringer.
Vi er enige om at vi trenger et sterkt boligsamvirke som bygger på demokrati, rettferdighet, åpenhet og sosialt ansvar.
Vi lytter og lærer
Vi kan – og skal – bli bedre, og tar innspillene på stort alvor. Vi lærer og lytter. Medlemsdemokratiet skal moderniseres. Medlemmene skal involveres i større grad, og informasjon om hvordan man kan delta i medlemsdemokratiet skal bli bedre.
Dette er min plan for å styrke medlemsdialogen på kort sikt:
- Åpne digitale medlemsmøter minst fire ganger i året der medlemmene får komme med spørsmål og innspill hvor jeg og andre fra Obos svarer og gir informasjon om virksomheten.
- Etablering av en enkelt tilgjengelig digital «forslagskasse» for medlemmene til forbedringer eller synspunkter innenfor relevante politikkområder.
- Legge bedre til rette for medlemmene å gi innspill til nye reguleringsplanforslag på et tidlig stadium, gjennom gode medvirkningsprosesser.
- Sette i gang et internt prosjekt i administrasjonen for å se på hvordan medlemmer i større grad kan være en ressurs for tjeneste- og produktutviklingen i Obos.
- Vurdere hvordan medlemmene i enda større grad kan få påvirke bruken og prioriteringen av Obos sine midler til samfunnsbidrag.
- Forenkle, forbedre og tilgjengeliggjøre informasjon om medlemsdemokratiet og medvirkning samt annen relevant informasjon om Obos sin virksomhet.
På litt lengre sikt er styret i planleggingsfasen på en mer grunnleggende prosess for å styrke medlemsdemokratiet. Det vil av naturlige årsaker ta noe lengre tid enn de operative tiltakene som jeg kan gjøre i kraft av rollen som daglig leder.
Kontinuerlig boligbygging
Og Obos skal selvsagt fortsatt utøve det som var så viktig for stifterne av Obos, Martin Strandli og Jacob Christie Kielland, nemlig kontinuerlig boligbygging for medlemmene. Vi skal intensivere arbeidet med å finne løsninger som gjør at flere med vanlig inntekt kan få kjøpt en god bolig. Spesielt i Oslo, men også andre steder med galopperende priser.
I Obos investeres alt overskudd i virksomheten for å bygge flere boliger til medlemmene og for å kunne gi tilbake til samfunnet. Det mener vi alle er tjent med.
To initiativer som gjør det mulig for flere å eie sin egen bolig er Obos Bostart, der man kjøper boligen til redusert pris, og Obos Deleie, der man kan kjøpe boligen sammen med Obos. Fra 2018 og til nå er rundt 800 slike boliger tilbudt medlemmene. Vi skal opp i minst 1000 i året.
Dette er nødvendige tiltak for å bremse en utvikling hvor mange blir utestengt fra boligmarkedet. Og det ser ikke ut til at hverken det offentlige eller andre utbyggere er i stand til å gjøre noe lignende.
Historisk mange boliger
Samlet hadde Obos-medlemmene i fjor 3 700 nye boliger å velge mellom i i Norge, mange av dem i Oslo-området. Aldri før i moderne tid har Obos oppfylt sitt formål så godt som nå. De siste 10 årene har vi bygget mer enn 15 000 boliger i Norge, det er nesten like mye som de 30 årene før dette.
Uten store overskudd som brukes til å kjøpe og å utvikle nye tomter til boliger for medlemmene ville Obos i beste fall være en liten, marginal organisasjon som bygget noen få boliger pr. år til en svært liten andel av medlemmene.
Vi ville ikke kunnet bygget boliger på Ulven eller Vollebekk, heller ikke kunne vi tilbudt Obos Deleie eller Obos Bostart. Over nitti års historie har lært oss at det trengs en robust og handlekraftig organisasjon for å kunne drive boligbygging og byutvikling i stor skala.
I etterkant av årets generalforsamling skal nytt styre og representantskap sammen med administrasjonen stake ut kursen videre – for å styrke medlemsdemokratiet, samfunnsansvaret og hva Obos skal være i framtiden.
Vanlige medlemmers innspill vil være en sentral del av dette.
Følg debatten:
