Kronikk

Medisinmangel

Helseministerens prioriteringer gjør lungekreftpasienter mindre verdt enn andre. Det taper den kreftsyke pappen til Selma på.

Selma og pappa

I Sverige og Danmark har kreftmedisinen Tagrisso, som pappen til Selma trenger, vært i bruk i flere år. I Norge gjør myndighetene strengere vurderinger. Det rammer norske pasienter, skriver Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. Bildet viser Selma da hun var seks måneder med pappen som er alvorlig kreftsyk.

Foto: Privat

Det er forferdelig trist å lese i NRK Ytring den 6. april, om pappaen til Selma T. Danielsen som har lungekreft. Kreft tar altfor mange liv, og nettopp derfor arbeider legemiddelindustrien daglig for å forske frem og utvikle nye medisiner, slik at flere kan leve et godt og langt liv.

Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten

I et svar til Selma den 10. april skylder helseministeren på prisen når legemiddelet Tagrisso ikke kan tas i bruk. Men det er myndighetenes særregler for alvorlighet ved sykdom og prioritering som er hinderet i denne saken.

Legemiddelet brukes til behandling av lungekreft, og er tatt i bruk i det offentlige helsevesen i mer enn 20 land i Europa.

I Sverige og Danmark har medisinen vært i bruk i flere år, med henholdsvis 200 og 70 pasienter per i dag. Produsenten har levert den samme dokumentasjonen for helsegevinst og kostnader til alle land.

Hvorfor vil da norske sykehusledere ikke ta det i bruk for norske pasienter? Grunnen er at norske myndigheter gjør strengere vurderinger enn i andre land. Det rammer norske pasienter.

Helseministeren vil ikke prioritere pasienter som pappaen til Selma

Høie viser til, at jo mer alvorlig sykdommen er, jo mer penger er man villig til å bruke, og at «vi strekker oss langt». I denne saken er lungekreften beregnet å være kun middels alvorlig, og norske myndigheters betalingsvilje går derfor betydelig ned.

Det er merkelig når vi vet at Selma er redd for å miste pappaen sin, og at kun 12-18 prosent overlever lungekreft. Høie sier at systemet hans skaper en mer rettferdig helsetjeneste. Men er det rettferdig at lungekreftpasienter, som risikerer livet, blir vurdert som mindre verdt enn andre?

Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten. Den norske betalingsviljen kan dermed være lavere enn i land vi vanligvis sammenligner oss med. Helseministeren og myndighetene går i forhandlingsposisjon og krever lavere priser enn våre naboland.

Det hjelper ikke med bedre medisiner om de ikke tas i bruk.

Helseministeren skriver at det er flere som overlever kreftsykdom enn før, blant annet som følge av bedre medisiner. Men det hjelper ikke med bedre medisiner om de ikke tas i bruk.

I Fjor ga Høies system avslag til halvparten av legemidlene som ble vurdert. Norge ligger nå på 15. plass i Europa når det gjelder tilgang til nye legemidler. Åtte legemidler for lungekreft er ikke godkjent for bruk ved norske sykehus. Leger i Norsk lungekreftgruppe forteller at fire av fem alvorlig syke pasienter dermed ikke får den beste behandlingen.

Produsenten av legemiddelet har i flere år forsøkt å komme med løsninger for å imøtekomme norske myndighetenes krav. Samtidig har mer enn 100 norske pasienter fått tilgang til legemiddelet gjennom kliniske studier for produsentens regning.

Er det rettferdig at lungekreftpasienter blir vurdert som mindre verdt enn andre?

Vi håper at partene raskt kommer frem til en løsning slik at også norske pasienter skal få tilgang til moderne og effektiv behandling.

Selv om rammene for prioritering er hensiktsmessige, er måten prioriteringen utføres på ikke alltid god.

Det rammes norske pasienter av.

Legemiddelindustrien (LMI) har derfor lenge oppfordret til evaluering av systemet for prioritering av legemidler og andre metoder. Det er nå på høy tid at dette blir gjennomført.