Norge har mer kontroll på smittespredningen enn de fleste land i verden. Vi har likevel akutte oppgaver i ukene og månedene framover. En av de viktigste er å sikre befolkningen tilgang til kritiske legemidler. Da må vi tette igjen hullene i legemiddelforsyningen.
Krisepakke I og krisepakke II er kjærkomment og viktig for å avbøte noen av de mest dramatiske effektene koronakrisen har på næringsliv og arbeidstakere. Men de gjør ikke annet enn å dempe fallet. Helsekrisen er også en næringskrise som gradvis kan bli til en velferdskrise.
Nå trenger vi en «krisepakke» som kan sikre tilgang til kritiske legemidler. Korona-epidemien har avdekket av vi ikke er like godt forberedt som vi skulle ønske.
Vi kan gå tomme for kritiske legemidler. Vi står i fare for å gå tomme for febernedsettende, smertestillende, antibiotika, bedøvelsesmidler og legemidler til anestesi. Dette er legemidler som er nødvendige for å dempe feber og hodepine hos pasienter med milde symptomer. For å bekjempe infeksjoner. Og for å få behandlet pasienter som legges inn på sykehus.
For å løse dette kreves resolutt handling. Det kreves også godt samarbeid mellom apotekbransjen, legemiddelbransjen og helsemyndighetene. Tre tiltak peker seg ut som løsninger for å unngå legemiddelmangel:
- Det krever at grossistene bygger opp lager av legemidler.
- Det krever at vi i Norge bygger opp beredskapsproduksjon av legemidler.
- Det krever at vi bygger opp råvarelager.
Vi er sårbare uten egenproduksjon. Foreløpig har helsemyndighetenes satset på tiltak 1 – å bygge opp lager av legemidler – som løsning på legemiddelmangelen i den akutte krisen vi står midt oppi. Det kan hjelpe, men det kan også være for sent. Og det er på ingen måte nok.
Norge er i dag nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler. I sin risikoanalyse av legemiddelmangel (2018) understreker helsemyndighetene at «Uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelproduksjonen». Koronakrisen demonstrerer denne sårbarheten i praksis.
For å unngå dette må vi bygge opp norsk produksjon av nødvendige legemidler – både på kort og på lang sikt. På kort sikt for å løse den akutte krisen, og på lang sikt for å stå bedre forberedt neste gang krisen rammer.
Helsemyndighetene innledet i forrige uke dialog med legemiddelbransjen for å vurdere muligheten for norsk produksjon av kritiske legemidler. Hva kan vi gjøre innenfor 3, 6 og 12 måneder, og hvilke legemidler kan vi produsere?
Norsk legemiddelprodusent står klar. Norsk produksjon av kritiske legemidler er et viktig tiltak for å unngå legemiddelmangel i hverdagen. Men ikke minst for å sikre tilgang til kritiske legemidler ved epidemier og andre kriser.
Curida er noe så sjeldent som en norsk legemiddelprodusent. Staten, ved Investinor, eier 20 prosent av selskapet. Vi er ett av et fåtall fagmiljøer i Norge som har fasiliteter, teknologi og kompetanse til å produsere kritiske legemidler. Vi kan, og vil bidra.
Vi vet hvilke legemidler som kan produseres i Norge, og vi kjenner råvaremarkedet. Og vi vet hvordan vi kan sikre oss råvarene som trengs til produksjon. Råvarer som normalt kan skaffes på noen få uker vil det i en krise kunne ta måneder å få tak i. Vi står klare til å bruke alle tilgjengelige ressurser for at norsk egenproduksjon av kritiske legemidler skal komme på plass raskest mulig, og vi er også klare til å bygge opp lager av nødvendige råvarer.
Dugnad for større selvforsyningsgrad. Norsk dugnadsånd handler om felles løsninger, på felles behov. Det handler om at alle bidrar der de er best.
Tiden er inne for at norske legemiddelprodusenter og helsemyndighetene finner løsninger i fellesskap. For vi trenger en større selvforsyningsgrad av kritiske legemidler. Hvis ikke er vi for sårbare.
