«Jeg ønsker meg et varmere samfunn. Kontrasten til Fremskrittspartiet er betydelig». Dette er noe av retorikken Knut Arild Hareide har brukt i kampen med å snu KrF mot den rødgrønne siden.
Som helt nytt KrF-medlem, må jeg si jeg er skuffet over at min leder bruker disse enkle, retoriske knepene.
Jeg er også rykende uenig i fysikkprofessor Sølve Selstøs Ytring, der han peker på at venstresiden er mer kompatibel med kristne verdier som nestekjærlighet og menneskeverd.
For hvem er virkelig for et kaldt samfunn? Det finnes ikke noen partier som sier «stem på oss for et kaldere samfunn». Det at jeg står på den blå siden av KrF gjør ikke meg til et kaldt menneske uten empati. Jeg er ikke kaldere fordi jeg vil til høyre.
Jeg stiller opp på dugnad og kjøper lodd av naboungene som alle andre. Grunnen til at jeg ønsker en borgerlig regjering er at jeg tror deres politikk er det som vil gjøre samfunnet varmere. Jeg har i alle år stemt Høyre, Frp og KrF om hverandre. Jeg mener disse partiene hører sammen. La meg forklare hvorfor.
Et eksempel på det er at høyresiden åpner for innstramminger i sykelønnsutbetalinger. Selvfølgelig skal ikke de kronisk syke være på jobb. Jeg snakker om det skyhøye sykefraværet Norge har sammenlignet med resten av Europa. Ved å stramme inn, viser vi som samfunn en tro på at mennesket er kapabelt hvis man bare pusher seg selv. Da opplever også folk en mestringsfølelse. Troen på menneskets evne mener jeg er en varm tanke.
Det er derfor svært stigmatiserende av Hareide å sette mennesker i bås med å fremstille de på venstresiden som varme og de på den andre som kalde. Et annet eksempel er skattepolitikken. Jeg mener naturligvis at de som har mest, skal skatte mest. Men jeg er uenig med skattepolitikken på venstresiden, som vil øke formueskatten.
Som gründer av flere selskaper vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har skapt mange arbeidsplasser opp gjennom årene og mener formueskatten er næringsfiendtlig. Da ønsker jeg heller en økning av selskapsskatten, slik at staten får inn minst like mye skattepenger totalt og gjerne også mer. Det vil gjøre det langt mer forutsigbart både for meg og for mine ansatte.
Selstø trekker i kronikken frem at Frp ønsker alkohol i butikkene, fri kjøp av sex og søndagsåpne butikker. Ja jeg vet, Frp står for dette og her har han rett. Men dette er absolutt ikke hjertesaker for Frp, og saker man kan inngå kompromisser om.
Siv Jensen kaster ikke kortene og stiller kabinettsspørsmål dersom hun ikke får innført lovendring om legalisering av sexkjøp. Dette er nok en av det minst interessante sakene for partiet. Hadde du snakket med henne om dette, så er jeg sikker på at hun kunne ha sagt, «Hareide, greit, vi kan godt droppe dette, dersom det er veldig viktig for dere i KrF.»
Såpass raus tror jeg hun er.
Kjell Ingolf Ropstad er derimot hva jeg kaller en politiker av hel ved og et menneske jeg har fått stor respekt for. Han har sikkert sine feil han også, men jeg synes han omtaler mennesker på en respektfull fin måte og har gode verdier.
En av Ropstads fanesaker er tvillingabort. Jeg er kanskje inhabil da jeg har tvillinger selv. Men for meg går det kaldt nedover ryggen min når Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet sier blankt nei til å diskutere tvillingabort. Da fremstår Støre som en person som ikke står for et varmere samfunn, et poeng venstresiden liker å tylle seg inn i.
Abort er noe KrF tar sterk avstand fra.
Når et lite menneske i mors mage har et hjerte som slår, er det ikke da et liv der? Når vi suger det ut, da kan vi konstatere at hjertet har stoppet. Man kan også konstatere at det ikke er noe liv igjen i mors mage. Noen kaller det mord, noen abort, andre fosterfjerning. Men en ting er sikkert, det er ikke noe liv igjen i mors mage.
I fjor ble det gjennomført 12.733 aborter i Norge. Det er flere enn antall innbyggere i Lillesand og tilsvarer 35 aborter hver eneste dag.
Jeg synes Erna Solberg er klok og god politiker. Hun har sagt at hun ønsker å diskutere saken med KrF. Det betyr ikke at KrF får viljen sin, men vi har en statsminister som er villig til å se på saken og lytte. Det gir meg håp. Kanskje kan vi redusere antallet aborter for fremtiden?
Da Hareide drev med valgkamp så var han veldig tydelig på én ting: KrF skulle ha Erna Solberg som statsminister, ikke Jonas Gahr Støre. Hareide var faktisk så lei av å bli misforstått at han måtte gang på gang fortelle media og velgerne at det var kun Erna Solberg som gjald for KrF. I sannhetens navn, så skal det også nevnes at han ikke ønsket å gå inn i regjering med Frp.
På gruppemøter i KrF starter vi med en liten andakt og en bønn. Som et nytt medlem i partiet har jeg forstått at alle skal tilstrebe å ikke lyve. Derfor er jeg svært overrasket over at Hareide nå bryter valgløftet sitt.
For meg handler dette retningsvalget om redelighet.
Som partileder er du i din fulle rett til å forsøke å få partiet over på venstresiden. Men det må gjøres med en ryddig prosess før stortingsvalget. Da hadde det stått respekt av deg.
