Strengt tatt har ikke marsipanbrødet og hunden noe med hverandre å gjøre. Men i statistikken over forseelser og lovbrudd er de en del av samme historie. Statistikken viser at rettssystemet legger like mye vekt på å beskytte et marsipanbrød som en hund.
Da marsipanbrødet ble stjålet, kostet det tyven 6.000 kroner. Men da hunden ble druknet, kostet det 5.000 kroner for den som tok livet av hunden.
Drepte hund med øks
Denne hunden er ikke alene om å rangeres lavere enn gjenstander av relativt liten verdi. Katten som ble slått gjentatte ganger, til den døde, var «verdt» 7.000 i bot.
Fuglen som ble sparket i hjel og hunden som ble drept med øks, resulterte begge i bot på 2.000 kroner. 35 kuer som ble sultet i hjel kostet den ansvarlige 30 dager fengsel. Men den som nasket i butikken fikk 60 dager i fengsel. Bilspeilet og ruten som ble knust kostet gjerningspersonen 7.000 kroner. Og han som urinerte på gaten risikerte 8.000 i bot.
Mens det er forståelig for mange at nasking og hærverk skal straffes med bøter, er det fullstendig uforståelig for de fleste at grove voldshandlinger mot dyr straffes over samme lest. Det opprører folk. Samfunnets reaksjon står ikke i forhold til verken forbrytelsene eller folks rettsfølelse. Derfor stilte også 5.500 mennesker over hele landet opp i NOAHs markering for dyrepoliti nylig.
LES OGSÅ: Hundegalskapen
Få får straff
I 2013 begynte NOAH å systematisere anmeldelser av dyremishandling. Ikke alle politikamre hadde oversikt over kriminaliteten mot dyr, likevel fikk vi et inntrykk av situasjonen.
Bare 10–20 prosent av sakene NOAH fikk tilgang til resulterte i en form for straff. Ingen i Norge er noensinne idømt dyrevelferdslovens strengeste straff for dyremishandling, selv ikke for de mest ekstreme overgrep mot dyr.
Blant de mange henlagte sakene i 2013 finner vi flere voldssaker; «slått hund med treplanke», «gjentatte slag i hodet på hund», «skutt katt», «katt skutt i magen og påført alvorlig skade», «mishandling av katt», «halshugging av kanin».
Dyr betraktes som ting i juridisk sammenheng, til tross for at de skal beskyttes av dyrevelferdsloven. Dyrene ender ofre opp i samme kategori som marsipanbrødet og bilspeilet.
Dyr har status som menneskers eiendom, og det er som eiendom de gjerne blir vurdert når det utføres kriminelle handlinger mot dem. Det er paradoksalt at dyr i enkelte tilfeller kan ha større beskyttelse som eiendom under straffeloven, enn som de levende skapningene de er, under dyrevelferdsloven.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Trenger dyrepoliti i Norge
I Sverige har politiet en egen dyrepolitiavdeling. Det bør vi ha i Norge også. De svenske betjentene som jobber med dyremishandlingssakene forteller at det er der de møter på de mørkeste dypene i mennesket. Vold mot dyr kan avdekke sterkt sadistiske tendenser og alvorlige familievoldssituasjoner.
LES OGSÅ: Høyre sier nei til dyrepoliti
Tidligere politileder i Oslo, Hanne Kristin Rohde, var en av appellantene ved NOAHs markering for dyrepoliti. Hun vet at det er en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, og understreket i sin appell at det er viktig å ta den sammenhengen på alvor. Men hun sa også: «Er ikke kunnskapen om at dyrene opplever smerte, nok til å få oss til å forstå at også de er viktige i seg selv?»
Det er spørsmålet politiet og politikerne må stille seg. Ikke minst når pengene i disse dager fordeles over statsbudsjettet. Hittil har det ikke kommet øremerkede midler til oppgradering av dyrs rettslige status. Det handler om langt mer enn nasking og marsipanbrød. Det handler om å anerkjenne dyr som levende, følende vesener. Det handler om å kreve at man tar volden mot dem på alvor.
