Hopp til innhold
Replikk

Markedstenkningen har nådd sin grense

Norges eksportkapasitet er blitt for stor, og vårt eget kraftsystem altfor sårbart. På tide å si stopp.

Marit Arnstad og Ole André Myhrvold

Senterpartiet ser praktisk og ikke ideologisk på politikken. Noe markedstenkning om strøm har vært riktig, men erfaringene med de to siste utenlandskablene, viser at vi ikke må bygge flere, skriver Marit Arnstad og Ole André Myhrvold.

Foto: Stortinget

Høyre prøver igjen å sette merkelapper på Senterpartiets politikk. Denne gangen er det Nikolai Astrup som hos NRK Ytring vil feste «opportunisme» på Senterpartiets kraftpolitikk med nei til nye utenlandskabler.

Istedenfor å drive med slike retoriske øvelser burde Høyre innse at det er bygd nok utenlandskabler, og at målet må være å sikre norsk næringsliv og forbrukere rimelig kraft.

Strømprisene er ekstremt høye. Derfor har regjeringen fått på plass en strømstøtteordning som et godt kortsiktig tiltak, og jobber med langsiktige løsninger for å unngå slike strømpriser igjen. Vi kan slå fast allerede nå at det var bra at vi fikk stoppet North Connect og at vi ikke trenger flere utenlandskabler via havvindprosjekter.

Vår samlede eksportkapasitet er blitt for stor.

Senterpartiet mener at vi skal ha nasjonalt eierskap til kraften vår, og bruke den for å utvikle landet vårt gjennom tilgang på rimelig kraft. Derfor er vi tilhengere av en satsing på havvind, men ikke av nye utenlandskabler med et vindkraftprosjekt på midten.

Når Høyre og Astrup går inn for å bygge såkalte hybridkabler for bunnfast havvind og på samme tid hevder at de vil at forbrukerne skal ha tilgang på rimelig kraft, er de i beste fall ikke oppdatert på egne rapporter. For i Høyres energimelding står det at en slik kabel ikke er såkalt «lønnsom» uten at den samtidig øker prisen på strøm til forbrukere og industri i Norge.

Høyre tenker marked, ikke samfunn

Høyre og en rekke krefter som har økonomisk interesse av at havvindprosjektene isolert sett skal gå i pluss etter kort tid, argumenterer for nye utenlandskabler. De ser på regnestykker for prosjektene, ikke på arbeidsplassene og mulighetene som går tapt med å gi slipp på norsk industris fremste konkurransefortrinn: tilgang på rimelig kraft.

Vi trenger ikke flere utenlandskabler via havvindprosjekter.

Et eksempel på dette er Elkem, et verdensledende milliardselskap med smelteverk på steder som Rana, Svelgen og Kvam. De spår utflagging med europeiske strømpriser i Norge. Elkem sier det som det er: Desto større overføringskapasitet vi får til Europa, desto likere blir prisene.

Senterpartiet jobber praktisk, ikke ideologisk

Astrup peker på at Senterpartiet i 1990 var med på en liberalisering av kraftmarkedet, og at strømprisene på 90-tallet ble lavere enn strømprisene på 80-tallet.

Han peker også på at vi tidligere har sett behovet for noen utenlandskabler for å sikre forsyningssikkerheten.

Det er helt riktig.

Noe markedstenkning innen strøm har vært riktig, men vi har nådd grensen for flere år siden.

Senterpartiet er ikke imot kraftutveksling som sådan, men nå er vår samlede eksportkapasitet blitt for stor. Den gjør vårt eget kraftsystem altfor sårbart for prissmitte og energibeslutninger tatt i andre land. Det bidrar igjen til mindre regulerbar kraft og større usikkerhet i energiforsyningen.

Ingen flere kabler nå

Sp ser praktisk på politikken. Erfaringene med de to siste utenlandskablene som ble bygget viser at vi ikke må bygge flere utenlandskabler. Vi må tvert imot redusere sårbarheten i vårt eget kraftsystem. De to kablene til Danmark som etter planen må skiftes ut i løpet av de neste sju-åtte årene, bør ikke fornyes.

Høyre burde innse at det er bygd nok utenlandskabler.

Vi må lete etter ordninger som kan redusere eksport av strøm når magasinfyllingen kommer under et visst nivå. Vi må bruke energien vi har mer fornuftig og bygge ut mer fornybar energi. Slik skal vi legge grunnlaget for ny norsk industri, og samtidig ta vare på eksisterende fastlandsindustri.

Ja til rimelig norsk kraft

Høyre ser ikke ut til å evne å styre i retning av annet enn mer marked og mindre nasjonal kontroll. Et grelt eksempel på det er når Astrup som leder av Høyres programkomite i 2017 foreslo å delprivatisere Statkraft. Høyres ensidige markedsliberalisme blir som å ha en bil uten bremser og ratt. Det går fint så lenge veien er strak og uten hindringer, men man mangler løsninger når veien endrer seg.

Noe markedstenkning innen strøm har vært riktig, men vi har nådd grensen for flere år siden. Derfor har Senterpartiet i flere år sagt nei til å bygge flere utenlandskabler og vært kritiske til å bli en del av EUs energimarkedsdirektiv.

Høyres ensidige markedsliberalisme blir som å ha en bil uten bremser og ratt.

For norsk verdiskaping er det avgjørende at blikket heves fra utregningene på enkeltprosjekter og til de totale konsekvensene for folk og industri. Å la utbygging av fornybar og rimelig kraft komme norsk næringsliv og husholdninger til gode er en investering som har tjent Norge godt.

Vi har alltid prøvd å ha en balanse mellom interessene til kraftkrevende industri og til kraftbransjen. Det har vært en form for samfunnskontrakt. Det er denne kontrakten som nå brytes.

Senterpartiet i regjering vil finne tilbake til denne balansen mellom to av våre viktige bransjer.