Olav Brostrup Müller er fast spaltist i radioprogrammet Ytring.
For en tid tilbake fikk jeg tilsendt et nakenbilde av en norsk kjendis. Nakenbildet var tatt ved hjelp av et mobilkamera, det lå på kjendisens egen telefon og var tatt til privat bruk. Det hadde, etter det jeg skjønte, ikke blitt sendt eller delt med noen. Likevel fikk halve Norge se det.
Kjendisen på bildet var forresten ikke Nora Mørk. Det var ikke engang snakk om en idrettsutøver, men en skuespiller. Og så glemte jeg kanskje å nevne at vedkommende var en mann. Han sto i boksershortsen med tissefanten hengene ute, mens hele Norge lo av ham – meg selv inkludert.
Da Nora Mørk nylig opplevde å få sine nakenbilder på avveie, derimot, ble hun møtt av en nasjonal sympatibølge. Den var fullt fortjent: Ingen skal behøve å få private bilder stjålet og spredd på sosiale medier. Derfor var Nora Mørk både sterk og modig som tok kampen mot sine ransmenn. Likevel forteller historiene om disse to offentlige nakenbildene noe vesentlig om hvordan vi forholder oss til menn og kvinner.
Rett før jul gikk debatten friskt i Dagsnytt Atten om Norge trengte en innstramming i voldtektslovgivingen. Enkelte tok til orde for at Norge snarest burde få en samtykkelov lik den Sverige har: Blir det ikke gitt eksplisitt samtykke i forkant av et samleie, er akten å regne som voldtekt. «Mannen, eller overgriperen, eller hva vi skal kalle ham», tilføyde SVs Petter Eide, «vil vite veldig tydelig hvor grensene går. Er det ikke frivillig, så er det ulovlig.»
Under Dagsnytt Attens debatt ble det for øvrig ikke problematisert hvem som skulle innhente samtykke fra hvem. For alle i studio virket det nokså åpenbart: Her var det mannen som skulle innhente samtykke fra kvinnen, punktum. Et krav om det motsatte virket som en såpass fjern idé at ingen kom på å nevne det.
Seksualitet, grensesetting og overskridende adferd er et uhyre vanskelig tema å begi seg inn på. Samtidig virker det som at vi på viktige punkter ikke har rikket oss en meter. Det heter seg fortsatt at dersom en kvinne går forbi en naken mann i et vindu, er mannen en blotter. Dersom en mann går forbi en naken kvinne i et vindu, er mannen en kikker. I begge tilfellene er kvinnen kun til stede – ikke som deltaker i verden, men som vitne til den.
Og det er da jeg tenker på den mannlige skuespilleren med hele utstyret framme. Han hadde ikke gjort annet enn milliarder av mennesker før ham: Sett litt på og lekt litt med egen kropp. Hans eneste feil var at han tok bilde av det, og fikk telefonen stjålet. Vi skulle ikke ha ledd av det der.
For vi må snart slutte å betrakte mannlig seksualitet som noe som enten er fryktelig suspekt eller rent ut lattervekkende. Samtidig må vi slutte å behandle kvinners seksualitet som noe særlig sårbart og verdifullt, noe som må beskyttes mot ytre farer. På filmfestivalen i Berlin oppfordres nå kvinnelige skuespillere til å møte opp i kjoler uten utringning. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det er en god dose av 1800-tallets seksualmoral som ligger og dupper under overflaten i det vi ellers trodde var en progressiv debatt.
Menn er ikke alene om å være den aktive part, verken i senga eller i samfunnet. Kvinner er heller ikke alene om å være sårbare. Etter all den avskyen som har fylt oss det siste halvåret knyttet til menns handlinger mot kvinner, er det svært mye å be om – likevel er det viktigere enn noen gang å sørge for at verken menn eller kvinner sementeres i roller de vanskelig kommer seg ut av.
FØLG DEBATTEN PÅ OG
HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
