Kronikk

Mannegruppa Ottars avlatshandel med Barnekreftforeningen

Er det ikke bra med penger til kreftforskning, uansett hvem som gir? spør kritikerne. Svaret er nei!

Mannegruppa Ottar startet innsamling til barnekreftforeningen

Organisasjoner tar kloke avgjørelser dersom de ikke tar imot penger fra hvem som helst, når som helst, mener Innsamlingskontrollen.

Foto: Skjermdump

Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer, var slagordet til den romersk-katolske kirken i Middelalderen. Ifølge den daværende katolske lære, skulle alle mennesker utsettes for pinsler i skjærsilden like etter døden.

Kirkens embedsmenn misbrukte sin makt, og utnyttet borgerne grovt, da de samlet inn penger i form av avlat. Betalte man penger i avlatskisten, fikk man det bedre i sitt etterliv. Pengeinnsamlingen var svært effektiv, og styrket kirken økonomisk, men var det riktig?

«Judaspenger»

I historisk sammenheng er ikke etiske problemstillinger knyttet til pengeinnsamlinger et nytt fenomen. Dette er noe organisasjonene ofte forholder seg til.

I 2002 nektet Fattighuset i Oslo å ta imot penger fra fotografen Per Heimly. Heimly hadde solgt private fotografier av Ari Behn, som da skulle gifte seg med prinsesse Märtha Louise. Da Behn offentlig gikk ut og uttalte seg om at den type handel ikke er greit, angret Heimly seg og ville donere pengene til Fattighuset. 100 000 kr hadde han fått for fotografiene, men Fattighuset kalte dette «judaspenger» og takket nei til et sårt tiltrengt bidrag.

Organisasjonene tar derfor kloke avgjørelser dersom de ikke tar imot penger fra hvem som helst, når som helst.

Et annet eksempel er spilleautomatene, som i mange år var gode inntektskilder for ulike ideelle organisasjoner. Baksiden av medaljen var derimot at spilleautomater gjorde stor skade for spilleavhengige. Skulle de ideelle organisasjonene tjene penger på alle lidelsene spilleavhengige, og ikke minst deres familier, ble utsatt for?

Ifølge norske myndigheter var svaret nei. 1. juli 2007 ble det innført automatstopp og organisasjonene måtte finne seg nye inntektskilder.

Forpliktet av retningslinjer

Barnekreftforeningen er godkjent av Innsamlingskontrollen og forplikter seg derfor til å følge De etiske retningslinjer for innsamling i Norge.

Retningslinjene inneholder prinsipper som er felles anbefalinger fra Norges Innsamlingsråd og Innsamlingskontrollen. Disse har som formål å styrke allmenhetens tillit til organisasjonene.

Hatprat på nett er et alvorlig problem i dagens samfunn.

Barnekreftforeningen har oppfordret sine givere til personifiserte innsamlingsaksjoner, eller Crowd Funding som det også kalles, og det ble på Mannegruppa Ottars profil publisert sterkt seksualiserte og krenkende utsagn. Organisasjonen må vise våkenhet overfor systemets sårbarhet, og dette er kun et uttrykk for innsamlingsbransjens ønske om å opptre korrekt.

Hatprat på nett er et alvorlig problem i dagens samfunn. Krenkelser og hat spres ved et lite tastetrykk, og sørger for store samfunnsmessige utfordringer.

Avstand til hatprat

At en seriøs organisasjon, som jobber for barn, tar avstand fra hatprat rettet mot navngitte kvinner og humor knyttet til voldtekt og pedofili, burde være en selvfølge. Det er mulig å argumentere fra det samme ståstedet som myndighetene brukte da spilleautomatene forsvant fra jordens overflate.

Hva om organisasjonen ikke hadde tatt dette ansvaret? Ville det da være åpent for hvem som helst å spre budskap som strider mot allmenaksepterte normer i form av en innsamlingsaksjon?

Ønsker vi en bransje med en høy etisk forankring, er forutsetningen at organisasjonene er sitt ansvar bevisst. Organisasjonene tar derfor kloke avgjørelser dersom de ikke tar imot penger fra hvem som helst, når som helst.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter