Den norske varehandelen er under kraftig press. Det går ikke mange uker mellom hver gang man hører om en butikkjede som enten er konkurs eller som er i ferd med å gå over ende.
Listen er lang: Days Like This, Superdry, Vita, Loco og 4 Sound er kjeder som alle har gått konkurs i 2019. Samtidig sliter sportsgiganten XXL, og G-sport-kjeden har blitt lagt ned og flyttes over til Intersport-kjeden. Møbelgiganten Skeidar melder i DN om at salget stuper og at "situasjonen er alvorlig". Møbelkjeden Slettvoll forteller om kroneskvis hos E24.
Mange fellestrekk
Selv om hver kjede og hvert konsept har sin historie, er det likevel endel fellestrekk som rammer handelen:
- Sterk konkurranse mellom kjedene som underbyr hverandre
- Sterk konkurranse fra nettbutikkene
- En svak kronekurs
- Samfunnstrend med bærekraft der man ønsker å kjøpe mindre
Tilbud i kø
Det første punktet på listen er kanskje det de fleste av oss merker mest i hverdagen. De ulike kjedene kappes om å underby hverandre. Får du en tekstmelding om for eksempel 20 prosent på hele butikken av én kjede én dag, er sannsynligheten stor for at du får et lignende tilbud fra en av konkurrentene dagen etter.
Endel butikker kjører kampanjer på varer du trenger akkurat nå, istedenfor å holde normale priser når etterspørselen er høyest - for så å skru dem ned når behovet ikke er der lenger. Et eksempel er salg på Halloween-pynt og kostymer lenge før Halloween, og salg på julepynt allerede i november.
Du skal ikke gå veldig mange år tilbake før julepynten ikke var på salg før ihvertfall etter julaften.
Hodeløst kampanjekjør
Sportskjeder kjører «Black Month» hele november, istedenfor å kun gå for «Black Friday».
Og når vi er inne på det; Black Friday er enda et godt eksempel på hodeløst kampanjekjør der for eksempel sportskjeden XXL ifjor faktisk tapte penger på endel varer - fordi de solgte dem så billig.
Det sier seg selv at det ikke er spesielt bærekraftig.
Slått ut av svak krone
I tillegg har varehandelen de siste årene virkelig blitt slått ut av den svake kronekursen. Omtrent alt vi forbruker her til lands importeres fra utlandet, og når kronekursen er svak blir det dyrere å ta inn varer.
Norske butikker har da to valg; sette opp prisene sine og med det skyve kostnaden over på kunder. I dagens tøffe konkurransesituasjon kan det føre til at man taper enda flere kunder.
Det andre alternativet er å ta mesteparten av kostnadsøkningen selv, slik at det du tjener på varen du selger blir enda mindre.
Ingen av alternativene er spesielt heldige.
Viktig arbeidsplass
Det er mange grunner til at de fleste av oss ønsker at butikkene skal fortsette å leve. De holder liv byene, de fungerer som samlingsplasser, det er praktisk å kunne handle en vare som du får med hjem samme dag - og butikkene er også en svært viktig arbeidsgiver. I 2018 var det 376.000 personer som var ansatt i varehandelen ifølge SSB.
For mange er den lokale matbutikken inngangsporten til arbeidslivet, samtidig som at varehandelen er en arbeidsgiver som også tilbyr deltidsarbeid til for eksempel studenter. Den ansetter også mange ufaglærte, der en del av dem ikke har mange andre jobbalternativer.
Gruer seg til Black Friday
De neste seks ukene skal nettbutikkene og de fysiske butikkene kappes om flere titalls milliarder som utgjør årets julehandel. I et intervju med Nettavisen sier XXL-sjef Øyvind Tidemandsen at han gruer seg til Black Friday:
- Hvis jeg skulle ha valgt, ville jeg ikke ha hatt Black Friday, men du må ha det, ellers mister du både julesalget og Black Friday-salget.
Tidemandsen er ikke alene. De store butikkjedene har ikke noe valg, de har konkurrert så beinhardt over så mange år at det er for sent å snu. Bransjen er langt forbi det punktet at de bare kan bestemme seg for å droppe det. Gjør de det kommer det noen andre inn for å ta kundene.
Hele bransjen har malt seg selv inne i hjørne. Det virker ikke som en spesielt god strategi at du nå som kunde faktisk føler deg lurt dersom du går ut av butikken med en vare til full pris.
