Det er kanskje ikke så lett å få øye på hvorfor det er så viktig at kvinner bør være godt representert i ledergrupper og i styrer.
Ofte kan saker som handler om viktigheten av å løfte kvinneandelen, bli møtt med spørsmål og motforestillinger.
For eksempel at alt maset om kvinneandel i verste fall kan hindre en bedre kvalifisert mann i å havne i posisjon. Og at dermed går bedriften sannsynligvis glipp av den aller beste lederen.
Og ikke minst at man skal være greit overkvalifisert som mann nå til dags, for å ikke bli forbigått av en mindre kompetent kvinne.
Bommet på eget kvinnemål
Onsdag skrev NRK om næringslivsgiganten Orkla, som har bommet kraftig på eget kvinnemål. Orkla har et uttalt mål om at halvparten av de ansatte på alle ledernivåer, skal være kvinner innen 2025.
Målet gjelder også for konsernledelsen.
Men da den ferske Orkla-sjefen Nils K. Selte nylig satte sammen sin nye konsernledelse, var det ikke plass til noen kvinner der. Toppledelsen gikk fra å ha to kvinner – til null.
Ingen kvinner til rådighet
Da Selte kom inn som konsernsjef hadde han «ingen kvinner til rådighet på det tidspunktet som kunne passe inn i rollene jeg måtte sette», ifølge et intervju med NRK torsdag.
NRK har hentet inn reaksjoner på Orkla-saken både fra næringslivet og politikken.
Næringslivsprofilene Berit Svendsen og Elisabeth Grieg er begge overrasket over at man ikke har kommet lenger i 2022.
Likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) sa på Dagsrevyen torsdag at «det tror jeg ingenting på», da hun ble utfordret på uttalelsen til Nils K. Selte om at han ikke hadde noen kvinner til rådighet.
Har skapt reaksjoner
Det igjen har skapt reaksjoner fra Civitas Kristin Clemet, som i et blogginnlegg peker på at Trettebergstuen ikke kjenner til hvilken kompetanse som trengs i Orkla, men «hun vet med sikkerhet at det finnes kvinner som har den kompetansen som trengs».
Videre peker Clemet på at Trettebergstuen ikke har noe dokumentasjon for hverken dette, eller en uttalelse om at Orkla «dessverre vil tape på dette».
Selv om Trettebergstuen selvsagt ikke har detaljkunnskap om hvilken kompetanse som finnes i Orkla, så er det jo mildt sagt oppsiktsvekkende at de ikke fant en eneste kvinnelig kandidat- all den tid hele 42 prosent av lederne i Orkla er kvinner.
Burde få selskapet til å gå i seg selv
At ingen av dem var klare til å ta steget opp i konsernledelsen, burde få selskapet til å stille spørsmålet om de gjør en god nok jobb med lederutvikling.
Det finnes nok av forskning som viser at det er lønnsomt med kvinnerepresentasjon i ledelsen, og at kvinnelige ledere scorer høyere enn menn på personlighetstrekk som forskning viser seg å være viktig for å være en effektiv leder.
Dersom bedrifter skal ha de beste lederne, ville det også vært rart å ikke rekruttere fra femti prosent av befolkningen.
Mange mener det er en uting
Mange mener at kjønnskvotering er en uting. Investorprofilen Jan Petter Sissener har tidligere sagt, ifølge DN, at det tidvis kan virke som at man velger kvinner fordi de er kvinner, og ikke nødvendigvis den dyktigste kandidaten.
Dette resonnementet er han ikke alene om.
Den typen holdning har fått mange kvinner, meg selv inkludert, til å undre om man fikk jobben fordi man er kvinne – eller om man faktisk er best. Ofte understreket av det som kan oppfattes som en diskriminerende spørsmålsstilling fra journalister i kategorien «hvordan klarer du å sjonglere både barn og toppjobb».
Uansett er det åpenbart ikke utfordringen i Orkla-saken. Ingen kan beskylde dem for å velge kvinner fordi de er kvinner.
De valgte bare menn.
