I år kommer vi til å betale inn rundt 15 milliarder kroner til sammen i eiendomsskatt.
Eiendomsskatteregning er mer enn doblet på drøyt ti år, og hvert år blir det skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge.
Det betyr at stadig flere må betale eiendomsskatt.
Da skulle man forvente at det var et system på plass som sikret at regningen folk får er riktig.
For mange av innbyggerne i flere av landets kommuner er det langt fra slik i dag.
Mange grove eksempler
Faktisk finnes det så mange og grove eksempler på feil, at man kan lure på hvor gjennomtenkt innkreving av eiendomsskatt i kommunene egentlig er.
En bred gjennomgang NRK har foretatt av de 15 dyreste boligomsetningene i Oslo, Bergen, Ålesund, Harstad og Mandal på det åpne markedet de siste fem årene, viser at alle eierne av disse boligene, bortsett fra én, slipper unna med for lav eiendomsskatt.
Grunnen er at boligene takseres til en mye lavere boligverdi enn markedsprisen, når boligene deres har blitt taksert av Skatteetaten. Og fordi boligverdien din bestemmer hvor mye eiendomsskatt du betaler, blir hele skattegrunnlaget feil.
Bruker lite egnet modell
Dette høres jo smått utrolig ut, og det blir ikke noe mindre pussig når man ser nærmere på det.
Her er forklaringen:
For å finne ut hvor mye hver eneste bolig i kommunen er verdt, så er det mange kommuner, som Oslo og Bergen, som henter inn beregninger på boligverdier fra Skatteetaten basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Det er en billigere måte å sette boligverdi på enn gjennom befaring – som mange kommuner gjør.
Problemet er bare at disse tallene er ment til å regne ut formuesskatt, ikke eiendomsskatt. Til og med SSB selv, som altså har laget modellen, understreker at denne modellen ikke gir hele bildet.
Gir store utslag
Grunnen til at modellen fungerer så dårlig er at man ikke tar med ting som boligens standard, utsikt, strandlinje eller båtplass – noe som er svært viktig for prisen på en bolig. Her er det kun område, boligens alder og tettsted/ikke tettsted som setter kvadratmeterprisen.
Det betyr at i et område får en bolig langs en trafikkert vei og en bolig med strandlinje og båtplass samme kvadratmeterpris. Selv om kvadratmeterne i «støyhuset» åpenbart ikke er like mye verdt som «strandlinjehuset».
På den måten ender de aller dyreste boligene opp med å betale langt mindre skatt enn de skal.
Kommunene velger modell
Likevel er det altså den modellen mange kommuner velger, selv om de, får man anta, vet at den ikke gir det beste grunnlaget for å skrive ut skatt. Det er skremmende.
Dersom de ikke har satt seg inn i hvordan det slår ut, og har brukt modellen blindt, er det også ille.
Synd for kommunen da, at de ikke greier å ta inn nok eiendomsskatt fra de med de dyreste boligene, er det lett å tenke.
Så enkelt er det ikke.
For når eierne av de dyreste boligene slipper relativt sett billig unna, er det noen andre som må ta regningen istedenfor. Kommunenes inntektsbehov endrer seg jo ikke.
– De dyreste boligene profiterer på de billigste, som seniorrådgiver Anders Haglund i SSB sa til Kapital i 2017.
Finnes ingen perfekt modell
Å lage en perfekt modell for å vurdere hvor mye en eiendom er verdt, er umulig.
Alle som har solgt en bolig en gang, vet at hvor mye du oppnår er helt avhengig av hvordan markedet er på det tidspunktet, hvor mange konkurrerende objekter som finnes, og enda mindre målbare ting som kjøpernes personlige smak og preferanser.
Men man kan lage den langt bedre enn i dag. I 2019 finnes det data for nesten alt.
Å legge alle strandeiendommer inn i én sone, alle sjønære eiendommer inn i én sone og de bakerste eiendommene mot veien inn i én sone, er ikke spesielt komplisert.
Solforhold, støyforhold og utsiktsforhold kan også legges inn.
– Det er egentlig ikke så vanskelig, sier førsteamanuensis Sølve Bærung ved NMBU til NRK.
Varsler gjennomgang
Men ikke bare kommunene må ta ansvar. Beskjeden fra Skatteetaten er klar:
«Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi for boligeiendommer eller sin egen utregningsmetode, som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Beregnet markedsverdi vil utgjøre enten en verdi basert på statistikk fra SSB (boligverdi) eller en verdi basert på dokumentert markedsverdi».
Finansminister Siv Jensen varsler nå at hun skal se på modellen etter NRKs gjennomgang. Hun er likevel mest opptatt av å kjempe mot at kommunene skal skrive ut eiendomsskatt i det hele tatt.
Uansett hva man måtte mene om eiendomsskatten, så vil nok de fleste være enige om at de som betaler, skal skattlegges riktig og rettferdig.
Slik er det ikke nå.
