NRK Meny
Kronikk

Makt til folket

​Altfor lenge har politikere og maktpersoner bare blitt stilt til veggs av journalister fra Akersgata. Endelig kan vanlige folk gjøre det samme.

Fra Sylvi Listhaugs Facebook-side

Innvandringsminister Sylvi Listhaug er kjent for sin aktive rolle i sosiale medier. Hun er tilbake på jobb 3. juli og skriver at da blir det "skikkelig action igjen på Facebook". Flere og flere har fått øynene opp for hvilke muligheter som ligger hos Facebook og andre sosiale medier, skriver kronikkforfatteren som også er Sylvi Listhaugs rådgiver.

Foto: Skjermdump fra Facebook

Det har vært viktig med åpenhet og demokrati. Sosiale medier skulle gjøre at folk flest kunne kommunisere på en annen måte, og holde tett kontakt med venner, bekjente og andre fra dag til dag. Over nett, og via mobil.

Det var strålende. Det var begeistring. «Verden blir tettere knyttet sammen». I 2008 var man begeistret over Barack Obamas bruk av sosiale medier for å nå direkte ut til velgerne.

Begeistringen varte helt til høyresiden og Frp begynte å bruke det for alvor. Nå skal det svartmales som «ekkokammer» og «grumsete».

Ja, det er deler av nettet som er grumsete. Det skal vi slå ned på, og ved å utestenge folk som trår over grensene, og ved å ta oppgjør med grumsete holdninger bidrar vi til å bedre debatten. Men grums kommer til å være der uansett. Det er en konsekvens av et samfunn med mange forskjellige mennesker. Det er ikke bedre om de stuer seg vekk i en kjeller.

Klamt debattklima

Et ferskt eksempel på dette hykleriet var da flere kommunikasjonsfolk var meget begeistret over Starbucks bruk av sosiale medier i en kampanje for å ansette flere flyktninger i protest mot innvandringspolitikken i USA. Når de samme personene ble spurt om å kommentere innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sin bruk av sosiale medier, var de kjappe på labben med å bruke ord som «undergraving av demokratiet» og selvsagt «ekkokammer».

Flere bruker sosiale medier til å fremme saker. Fremmer du det politisk korrekte, er det greit, gjør du det andre, undergraver du demokratiet.

Fremmer du det politisk korrekte, er det greit, gjør du det andre, undergraver du demokratiet.

Dette handler ikke om kampen for eller mot sosiale medier, rasister eller ekstremister på den ene eller andre siden. Dette handler om et klamt og meget trangt debattklima som har sitt utspring i Akersgata-mediene.

Den generelle totale humørløsheten og krenkelseshysteriet som preger de politisk korrekte på flere sider av politikken, viser for alvor at de burde våkne og møte noen vanlige folk. Dette skaper en verdikamp mellom det ekte, det brutale og ofte den røffe realiteten og følelsen, kontra det akademiske, teoretiske og urbane, hvis første mål er aldri å tråkke noen på tærne. Med mindre de tilhører høyresiden, da.

Journalistens slagside

I forbindelse med vår store satsing på sosiale medier, har mange stilt spørsmål om vi ikke hopper bukk over de tradisjonelle mediene, fordi man synes de stiller for kritiske spørsmål.

Det er selvsagt ikke riktig. Sosiale medier er først og fremst et supplement, og ikke et alternativ. Vi har også valgt å føre en linje hvor vi svarer også på mindre behagelige spørsmål, og mange er fornuftige, gjennomtenkte kritiske spørsmål som vi aldri ville fått fra journalister.

Den objektive journalisten er tross alt en myte, og de aller fleste har en form for slagside, uansett om de anerkjenner den eller ei. Folk flest er ikke dumme, og de forstår det godt når de leser nyhetssaker.

Sosiale medier er først og fremst et supplement, og ikke et alternativ.

For hvor ofte har vi fått spørsmål om innvandringspolitikken egentlig er streng nok? Eller maktkritikk mot bruken av skattebetalernes penger for et gode? Men journalister er veldig flinke til å lage saker om at innvandringspolitikken er for streng, og at offentlige goder blir kuttet. Premisset er nær sagt alltid på venstresiden.

Opplever folk at aldri de riktige spørsmålene blir stilt, eller at man blir urettferdig behandlet i mediene, vil de søke andre kilder, og de vil forsøke å stille de spørsmålene selv. Det er mye av grunnen til at Listhaug er populær og at de sosiale mediene har et helt annet nivå av engasjement.

Tomrom på høyresiden

I bunn og grunn handler det om en smal bredde i mediene. Det etterlater et tomrom på høyresiden, som flere forsøker å fylle. Nylig hadde Klassekampen er sak hvor de avdekket at det innvandringskritiske Human Rights Service og Document.no som begge produserer nyhetssaker, har flere delinger enn store aviser som Aftenposten på Facebook.

Politisk fargede nyheter er etterspurt, hvor premissene kan være annerledes enn det man får i alle de andre mediene. Hadde de større avisene tatt innover seg denne iboende slagsiden hadde ikke HRS og Document hatt dette spillerommet. Det er tross alt ikke noe galt i å ha en slagside. Men det å late som man ikke har det, er for lett gjennomskuelig.

Den objektive journalisten er tross alt en myte.

Vi går en spennende valgkamp i møte. Flere og flere har fått øynene opp for hvilke muligheter som ligger hos Facebook og andre sosiale medier. Jeg tror velgerne setter pris på å bli sett, og at de har rett og mulighet til å stille våre politikere av alle farger direkte spørsmål helt på egen hånd.

Det er hverken undergraving av demokratiet eller skadelig for den offentlige samtalen. Det som er skadelig for den offentlige samtalen, er at den foregår på venstresidens premisser uten at man noen gang stopper opp og tenker seg om hvorfor det er slik. Endelig går makten fra medieeliten og tilbake til folket.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook