Makt og moral

I Ingebrigtsensaken blandes seksualmoral, bakromspolitikk og medieetikk på mest mulig innfløkt vis.

Martin Grüner Larsen
Redaksjonsmedarbeider, NRK Ytring

En stadig hissigere debatt har fulgt i kjølvannet av at statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) innrømmet et seksuelt forhold til en mye yngre jente og gikk av. Sentrale spørsmål i debatten har vært:

  • Er dette et politisk timet angrep på Roger Ingebrigtsen for å påvirke nominasjonsprosessen i Troms Ap?
  • Kan Ingebrigtsen klandres for et forhold som ikke er ulovlig?
  • Hvordan bør mediene håndtere en sak med så sterke politiske offentlighetshensyn og samtidig så sterke personvernhensyn?

Debatten har gått hardt for seg i sosiale medier, og mange har ublu navngitt kvinnen i saken. I Ytring har vi lagt merke til tre sentrale aviskommentarer som har hatt stor innflytelse på debatten så langt.

1. Kommentator Fritjhof Jacobsen i VG: «På tide å roe seg»:

Jacobsen argumenterer skarpt i denne kommentaren fra igår for at dette ikke er en drittpakke, og at angrepene på kvinnen i saken er usmakelige.

Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten skrev på lørdag formiddag: «Man trenger ikke være spesielt konspiratorisk for å se at her foregår det et usedvanlig skittent spill.»

Hvem er skitten her? Er det 25-åringen som sa fra? Er det Tonje Brenna, som gikk videre med saken? Er det skittent når unge kvinner sier fra om sånt? De bør kanskje holde seg til bestemte perioder i den politiske kalenderen?

2. Kommentator Gunnar Stavrum i Nettavisen: «Politisk henrettelse»:

I en kontroversiell kommentar, skrevet før kvinnen Ingebrigtsen hadde et forhold med trakk seg fra stortingslisten, navngir Stavrum kvinnen, på grunn av det han ser på som sterke offentlighetshensyn, og beskriver spillet rundt nominasjonen og sakens offentliggjøring.

Saken ble løftet opp av Tonje Brenna, som er samboer med Ingebrigtsens hovedmotstander – Martin Henriksen.

Det er ikke bare en sak om et offer, en varsler og en gjerningsmann.

Det er også en politisk kamp mellom førstekandidat Roger Ingebrigtsen [og] hans to utfordrere.

3. Journalist Torunn Egge Roux i Stavanger Aftenblad: «Drittpakke eller drittsekk?»

Roux mener at Ingebrigtsensaken sier noe om at menn med formell makt ikke lenger kan bruke den uformelle makten deres i privatsfæren ustraffet, og kritiserer dem som prøver å problematisere at noen sier fra.

De unge som sier ifra, høyt og offentlig, er barn av vår tid. De er født inn i et samfunn som ikke lenger anerkjenner mannen som overlegen kvinnen, som ikke anerkjenner overgrep som en rettighet. De er barn av det samfunnet Roger Ingebrigtsen og de øvrige på anklagebenken er i offentligheten nettopp for å forsvare, og for å videreutvikle.

Er de likevel drittjenter, de som sier fra på denne måten? Er det en drittpakke når en mann midt i en strålende karriere må ta ansvar ikke bare for hvordan han bruker sin makt til beste for land og folk, men også for hvordan han har misbrukt sin makt?