NRK Meny
Kronikk

Make Norway great again

Aftenposten har skapt ekstremutgaven av den nye medieøkonomien når de børster støv av en snart 20 år gammel fotballkamp.

VM JUBEL 2

Vi trenger påkoblede medier til stede i dag for å avdekke dagens utfordringer, ikke en medieøkonomi drevet av mimring og nostalgi, skriver kronikkforfatteren. Her fra tribunen etter VM-finalen mellom Brasil og Norge i 1998, kampen Aftenposten nå vil gjenskape.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Den 23. juni 1998 satt jeg på Stade Vélodrome sammen med min snille og svært fotballinteresserte pappa. Vi så Bebeto gi Brasil ledelsen 1–0. Det var 12 minutter igjen. Foran oss forlot to nordmenn plassene sine. Vi så på hverandre. Skal vi også like gjerne gå før køen? Vi ble sittende. Og fikk oppleve det Aftenposten nå vil gjenskape. Nasjonens øyeblikk. En liten miniputt som irriterer en stormakt ved å slå dem i verdens viktigste sport. Nå er min pappa død. Jeg savner å se fotball med ham, og lurer på om han ville ha gått på mimre-utgaven. Sannsynligvis ikke. Bare mimring, ville han nok sagt. «Old Boys»-fotball er ikke fremtiden, ville vi ha sagt hoderystende.

Aftenposten vil gjenskape vår egen innbilte storhet.

La oss se litt nærmere på det som nå utspiller seg i Aftenpostens spalter: Det er nemlig mer enn fotballnostalgi vi er vitne til. Det er brytningstidenes reflekser vi ser. Det er de brutale endringer i mediene, der lese- og brukermønster er snudd på hodet, bokstavelig talt. Papiraviser betraktes som helleristninger av unge mennesker, og gårsdagens resultater kan bli dagens nyheter. Avisen levendegjør det som skjer i politiske brytningstider. Da endres språket og definisjonen av hva som er god politikk for menneskene. Når «fake news» er årets ord og Norge skal spille artrose-fotball på Ullevål har vi ført bevis for påstanden.

Det som preger dagens effektive politiske bevegelser, er populisme og de nostalgiske drømmer. Nostalgi betyr egentlig syk hjemlengsel, hvis kraft peker bakover. Til den pastelldrømmen som var. Den kraften som får amerikanerne til å tro at man skal gjøre «Amerika Great Again» og Sverigedemokraterna til å lokke svenskene tilbake til den gang «då Sverige var Sverige». Ønsket om å gjenskape egen innbilte storhet og hverdagens letthet. Drømmen om atter en gang å slå Brasil.

Når «fake news» er årets ord og Norge skal spille artrose-fotball på Ullevål har vi beviset.

For det andre: Kvalitetsavisen Aftenposten har med dette skapt ekstremutgaven av den nye medieøkonomien. Når folk ikke vil lese nyhetene dine, må man skape arrangementer i stedet. Om forskning, innovasjon, reiseliv, sport og annet som folk vil betale for å oppleve.

En nostalgisk forretningside kunne da være å arrangere mimrestunder om store politiske og kulturelle begivenheter vi gjerne vil oppleve på nytt: Hva med en Grand Prix fra 1985? En real Bobbysocks-aften, heftig redaksjonelt dekket. Hva med å ha en ”Da Norge sa nei-kveld”? Vi kunne få opptrykk av EF-debattene, kronikkene og intervjuer med Nei-dronningen, Anne Enger Lahnstein. For ikke å snakke om å gjenskape månelandingen i 1969, med tilhørende fagsamlinger, 11. september-seminarer og en hel måned viet til Barack Obamas beste taler. Gjerne med DVD-er og særtrykk. Her skal det mimres!

Verden blir ikke bedre av å drømme om deLillos-aktige somrene som var.

Jeg må innrømme at jeg kunne ha vurdert samtlige arrangementer – og at jeg har lest hvert ord som Norges mest seriøse avis har skrevet om ”det viktigste spark på en ball”.

Er det så farlig da, kan man innvende. Ærlig talt – vi slo Brasil. Ja, slik tenker jeg også når jeg senker «guarden». Men jeg er redd vi nå har nådd et punkt som i drøyeste laget tar oss med på en tidsreise i rasende fart i revers.

Vi trenger påkoblede medier til stede for å avdekke dagens utfordringer. Verden blir ikke bedre av å drømme om deLillos-aktige somrene som var. Norsk fotball blir definitivt ikke bedre av å børste støv av gamle resultater, og Aftenposten blir dessverre ikke bedre av å gjenskape gårsdagens nyheter i stedet for å dekke nåtidens hendelser. Min far er definitivt borte, jeg savner ham. Men jeg har fått mine egne barn å passe på, se fotball sammen med, og forstå verden sammen med.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter